Hopp til innhold

Forsker slår katastrofealarm

– Dersom fraflyttinga fortsetter, har mange kystkommuner i Sápmi en mørk fremtid. Verst stilt er Loppa og Kvalsund kommune.

Ann Ragnhild Broderstad

Nesten hver tredje ungdom har flyttet ut fra oppvekstkommunen sin og bosatt seg permanent i en by, viser undesøkelsen som forsker Ann Ranghild Broderstad har utført.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Forsker Ann Ragnhild Broderstad ved Senter for samisk helseforskning og Universitetet i Tromsø slår katastrofealarm:

– Det blir en katastrofe dersom kommunene ikke lenger har en ung befolkning som kan bidra til barnefødsler og opprettholdelse av skoler og barnehager. Resultatet er en stadig eldre befolkning, forklarer Broderstad.

HØR:

Senter for samisk helseforskning har i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011 gjennomført en registerstudie som følger utflyttet folk over tid. Forskerne har valgt ut totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.

Resultatet er samlet i en egen rapport «Samiske tall forteller 5» utgitt av Samisk høgskole. Rapporten ble offentliggjort 27. september i år.

Befolkningsstørrelse er avhengig av mange faktorer, blant annet antall fødsler, dødsfall, utflytting og fraflytting.

Nedgangen er ikke tilfeldig

Mens innbyggertallet i Norge passerte fem millioner innbyggere i slutten av mars 2012, er den demografiske situasjonen i de utvalgte kommunene ikke spesielt gunstig.

Forskerne mener at nedgangen i folketallet ikke er tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.

– Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende. Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling.

Blant de utvalgte kommunene, er kystkommunene verst stilt.

– Enkelte kommuner er mest utprega, spesielt Kvalsund og Loppa kommune. Hvis folketallet fortsetter å gå ned, kan dette etter hvert svekke eksistensgrunnlaget for disse kommunene, forklarer Broderstad.

– Men også i kommuner i Nord-Troms, Sør-Troms og Nordre Nordland ser vi de samme tendensene.

– Hva er årsakene til at kystkommunene mest utsatt?

– Det er mange årsaker til det. Men den største årsaken er at ungdommen må flytte ut for å få seg utdanning og jobb. Også i ettertid har de problemer med å få seg jobb i hjemkommunen. Mange liker også å etablere seg på et sted hvor tilbudene er større enn i hjemkommunene, forklarer Broderstad.

Flytter til byer

En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.

Felles for alle de tre nordligste fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.

Bodø, Troms og Alta er vekstsentrene som «suger til seg folk" og bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering.

Men også Oslo er populært blant utflytterne.

Forskerne mener at det er verd å følge utviklingen nøye fremover. Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp.

Håper at trenden har snudd

Ragnar Olsen, ordfører Kvalsund (Ap)

Ordfører i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen (Ap)

Foto: Allan Klo / NRK

Ordføreren i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen (Ap), innrømmer at hans kommune har et stort problem. Folketallet har vært i tilbakegang siden 1950-tallet.

– Årsaken er manglende utdannings- og jobbmuligheter, forklarer Olsen.

Folkemengden i Kvalsund per 1. januar 1951 var på 1905 personer. Siden har dette tallet jevnt og trutt gått nedover. Per 1. januar 2011 var bare 998 personer registrert i Kvalsund kommune.

Men nå håper ordføreren at den negative trenden har snudd igjen.

– For første gang på lang tid har vi igjen en økende folkemengde, skryter Olsen.

Tallet er igjen på riktig side av tusentall-streken, og per 1. januar 2012 var det registrert 1010 personer i Kvalsund kommune.

Men når forskere likevel slår katastrofealarm, så tar ordføreren dette på alvor.

– Vi jobber på spreng for å skape nye arbeidsplasser. Kommunen sitter på store naturressurser som gjør det mulig å skape nye arbeidsplasser, forklarer Olsen.

HØR:

Satser på mineraler, olje og vindkraft

I den sammenheng viser han til gruveselskapet Nussir som planlegger å utvinne kobber i Repparfjorden. Håpet er at en eventuell gruvedrift kan gi rundt 150 nye arbeidsplasser.

Men også oljeutvinning i Skrugard-feltet utenfor Finnmark kan skape muligheter.

– Håpet er at oljen blir ilandført i Kvalsund, forklarer Olsen.

– I tillegg har vi vindkraftetableringer på gang. Dette kan også bidra til økte inntekter og nye arbeidsplasser.

To selskaper har søkt NVE om tillatelse til å bygge over 100 vindmøller i Kvalsund.

– Men alt dette er jo bare på planstadium. Hva hvis dere ikke lykke med de planlagte etableringene?

Ja da blir det straks vanskeligere. Men vi jobber kontinuerlig hver dag både politisk og administrativt, for at Kvalsund kommune skal bli en god kommune.

Karasjok og Kautokeino best stilt

Blant kommuner som er blitt undersøkt, har kommunene Karasjok og Kautokeino den mest stabile bosetningen.

Forklaringene er flere. Men forskerne mener at det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsoppbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene.

– Også Kvalsund er rede til å ta i mot samiske etableringer dersom noen ønsker det. Det er viktig at Sametinget kan spille i lag med også sjøsamiske kommuner for å begrense fraflyttingen, sier Olsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK