Hopp til innhold

50 millioner til samisk kulturpakke

Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren kom med en ny styrt budsjettlekkasje i dag.

Rigmor Aasrud

Rigmor Aasrud sammen med rødgrønne kollegaer fra Stortinget, samt Statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad, samlet for å informere om ekstrabevilgningen til samiske formål.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Rigmor Aasrud

Statsråd Rigmor Aasrud (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Regjeringen foreslår i sitt forslag til neste års budsjett at det skal være en pakke på 50 millioner kroner over fem år, som skal gå til samiske kultur- og språktiltak. Første året i 2013 kommer det 10 millioner kroner inn på budsjettet. Det vil være et tilskudd vi ikke legger noen føringer på annet enn at det skal være innenfor rammene til kulturløftet. Pengene blir overført til Sametinget og Sametinget vil kunne disponere midlene innenfor de rammene kulturløftet legger opp til, forklarer fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap).

Kulturløftet (ekstern lenke) er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk de neste 10 årene. Kulturløftet skal i følge regjeringen heve kulturens status som samfunns- og politikkområde.

Til samisk språk og kultur

Aasrud hadde i dag trommet sammen til et informasjonsmøte med stortingsrepresentanter fra Ap, Sv og Sp, som sitter i kommunalkomiteen. På telefon fra Karasjok var også Sametingets president Egil Olli med på møtet, der de fikk servert gladmeldingen fra regjeringens forslag til statsbudsjettet 2013. Hele budsjettforslaget blir lagt frem på mandag.

Aasrud minnet om at regjeringen lenge har jobbet med å styrke det samiske språket og den samiske kulturen. Blant annet er det lagt frem en handlingsplan for samiske språk.

– I den dialogen vi har hatt med Sametinget har vi sett at det er mange interessante kulturprosjekter som ligger i de samiske områdene, som det hadde vært et ønske om at vi skal være med på å bidra noe mer med, forklarer Aasrud.

Hun sier at regjeringen gjennom lang tid har satset på kultur gjennom kulturløftet. Store midler er tilført kulturområdet gjennom kulturløftet. Nå mener regjeringen det er på tide å få flere samiske prosjekter inn der.

I forrige uke kom den første styrte budsjettlekkasjen for bevilgninger til samiske formål fra regjeringen. Da lovte regjeringen 4,1 millioner kroner til Røyrvik kommune for at de skal kunne bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk.

Ingalill Olsen (Ap), Eirik Sivertsen (Ap) og Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap).

Medlemmer i Stortingets kommunalkomite Ingalill Olsen (Ap) og Eirik Sivertsen (Ap) var enig med Statssekretær for samiske saker, Ragnhild Vassvik Kalstad, i at denne kulturpakken betyr et godt løft for samisk språk og kultur.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Opp til kommende regjeringer å videreføre bevilgningen

Statsråden sier at en fortsatt rødgrønn regjering etter stortingsvalget neste høst vil være med på å sikre at bevilgningen fortsetter de neste årene.

– Det er riktig at vi ønsker å legge opp til en pakke som går over fem år knyttet opp til vår satsing gjennom kulturløftet. Så vil det være opp til regjeringer som kommer å bestemme om det skal være sånn fortsatt. Men hvis det blir fortsatt en rødgrønn regjering så vil jo vi garantere at vi kommer til å holde det vi har sagt nå, og så må jo andre eventuelt svare for hvordan de vil prioritere statsbudsjettet fremover, forklarer Aasrud.

Hvorfor er det behov for en slik pakke til samiske formål?

– Jeg er opptatt av at vi klarer å ta vare på de samiske språkene. Det er en viktig del av identiteten og kulturbærer i de samiske områdene. Men det er også mange gode kulturtiltak, så her tror jeg Sametinget er de som er best til å prioritere og se på hvilke områder og hvilke enkelttiltak som trenger midler først, svarer Aasrud.

– Vet ikke hva pengene skal gå til

Sametingspresident Egil Olli (Ap) uttrykker stor glede for regjeringens ekstrabevilgning til samisk kultur på 50 millioner kroner over fem år.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg har tidligere sagt at samisk kultur trenger et kulurløft. Språk og kultur henger jo sammen. Behovene for midler er kolossale og derfor vil disse pengene komme veldig godt med. I tillegg er vi veldig, veldig glade for at Røyrvik kommer på statsbudsjettet, sier Olli.

Det høres ut som at det bare er «fryd i gammen» i dag, men har du tenkt på konkrete prosjekter du helst vil prioritere med de første 10 millioner kronene?

– På duodji- og kultursiden er det prosjekter som trenger et løft. Utover det har jeg ikke noe konkrete planer, men her er nok å ta av. Pengene skal brukes på en skikkelig måte på språk- og kulturtiltak, svarer Olli.

Statssekretæren for samiske saker, Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) sier at hun allerede i noen dager har visst om denne nyheten.

Ragnhild Vassvik Kalstad

Statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er jo vanskelig å holde på slike hemmeligheter innad i departementet, spesielt slike gladsaker. Men vi bestemte oss for at vi ville gjøre en slepp i dag på denne saken, sier Vassvik Kalstad.

Hva betyr det for samene og den samiske kulturen at de nå har fått en kulturpakke?

– Jeg håper at det betyr veldig mye. Jeg vet jo at Sametinget har signalisert at de sliter med å få endene til å møtes, spesielt innenfor kultursiden. Det er mange ting de ønsker å satse på. Jeg håper at de 10 millioner kronene til neste år og de 50 millioner kronene over fem år vil være et godt bidrag i så måte, håper Vassvik Kalstad.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat