Stor bjørnefrykt i Karasjok

– I år har jeg nesten ikke tort å gå ut i skogen for å plukke bær. Jeg er nemlig livredd bjørn. På lørdag tok jeg sjansen og gikk opp for å plukke bær i en skråning i nærheten av huset mitt. Da var jeg ikke særlig høy i hatten, forteller Berit Kirsten Johnskareng (68).

Karasjok-kvinnen har i alle år vært en aktiv turgåer og en av de som virkelig elsker å høste av naturens goder, men i år har bjørnefrykten holdt henne hjemme.

– Jeg har sett bjørn èn gang, og det skjedde i Finland. Bjørnen løp over veien da vi var på vei hjem fra Enare, forklarer Johnskareng.

Hva tror du bjørnen kan gjøre mot deg siden du er så redd at du ikke lenger tør å gå ut i skogen?

– Jeg vet ikke. Jeg er redd for at jeg skal komme mot den helt plutselig, uten at den har merket at jeg er der. Da vil den angripe meg, frykter Berit Kirsten Johnskareng. Hun sier at de få gangene hun har tatt sjansen på å gå ut i skogen så synger hun og ser seg rundt over alt for å forsikre seg om at det ikke er bjørn i nærheten.

– Mange bjørnemeldinger fra elgjaktlag

Terje Isaksen (61) har i flere år hatt i oppdrag å veie elgen som blir skutt under elgjakta. I Karasjok begynte årets jakt 1. september og Isaksen opplyser at de fleste jaktlagene har meldt om bjørn i deres vald.

– Jeg har ansvaret for å veie skutt elg i alle de 55 jaktlagene vi har i kommunen. Jeg vil anta at rundt 80 prosent av disse jaktlagene har meldt om at de enten har sett bjørn, sett spor av bjørn eller funnet bjørneskit i elgvaldet sitt, opplyser Isaksen.

Isaksen bistår også med å ta i mot bjørneskit som jegerne og andre som ferdes i naturen samler inn for Fylkesmannen i Finnmark. Informasjonen brukes til kartlegging av antall bjørneindivider i Finnmark.

Turgåenere, bærplukkere, jegere og andre som ferdes i utmarka oppfordres til å bistå forvaltning og feltmannskap i innsamlingen av bjørneskit og hår (ekstern lenke). Hår og møkk leveres til Statens naturoppsyn.

Ekskrementer og hår som samles inn blir sendt til Bioforsk Svanhovd i Sør-Varanger. Der analyserer de bjørneskit og hår som innsamles i Norge. I Finnmark i 2011 ble 23 hanner og 23 hunner identifisert via dna.

Bjørn felt i Karasjok

Direktoratet for naturforvaltning har bestemt at det innenfor deler av Finnmark og Troms (region 8) kan felles 5 bjørner under årets lisensfelling (ekstern lenke). Jakttid er fom 21. august -15. oktober 2012.

15. september ble den første bjørnen skutt i Karasjok . Bjørnen ble felt i Badje Vuohpenjárga, rundt fire kilometer fra Karasjok tettsted.

Det var jaktleder i Biipuivárri, Jan Olav Varsi, som skjøt bjørnen like etter kl. 1800 den kvelden.

I helga ble en av sauene til Ben Lidbäck drept av et rovdyr. Både sauebonden selv og Statens Naturoppsyn antar sauen er drept av bjørn.

Den drepte sauen har disse kjennetegnene, som er typisk for sau drept av bjørn; den er bitt i ryggen, tarmene og livmoren er spist og skinnet er blitt skrelt av.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Skjønner godt at folk er redde

Piera Mosebakken (59) er en ivrig trimmer og går ofte milevis i skogen sammen med sin gode venn, hunden «Charlie». Hunden lufter han for en venn og sammen går de i områder der det har vært flere bjørneobservasjoner eller spor etter bjørn.

– Jeg skjønner godt at folk er redde for bjørn. Jeg er egentlig også redd bjørn, men likevel tar jeg sjansen på å gå ute i skogen. Jeg har som oftest andre med meg og hund. Da føler jeg meg mye tryggere og modigere, sier Mosebakken.

Mosebakken har selv aldri vært ansikt til ansikt med en bjørn, men i 1988 hadde han en hendelse som har brent seg fast i minnet hans.

– Det skjedde sommeren 1988. Jeg befant meg plutselig bare noen meter fra en bjørn. Det eneste som skilte oss var en stor tue. Da jeg oppdaget bjørnen fikk jeg utrolig høy puls og jeg fikk nesten panikk. Jeg hadde en bøtte i hånda og den begynte jeg å banke på. Jeg hørte bjørnen puste tunkt bak tuen, forteller Mosebakken.

Etter at han igjen begynte å tenke klart tok han en rolig tilbaketrekning.

– Denne sommeren har jeg sett spor etter bjørn langs en populær trimløype i nærheten av bygda. Nå i helga så jeg spor etter bjørn ved en fjelltopp jeg ofte går til, opplyser Piera Mosebakken.

Dette gjør du hvis du møter bjørn

Namsskogen rovdyrstenter har laget noen gode råd for dem som ferdes i områder hvor det kan være bjørn.

• Bråk litt - prat eller syng! Det kan hende bjørnen står slik til at den ikke klarer å lukte at du kommer. Den ser egentlig ganske dårlig og er derfor avhengig av lukt og hørsel.
• Ikke legg igjen matrester eller søppel som bjørnen vil kunne lukte. Selv om det er lite sannsynlig at den vil tørre å komme i nærheten av deg, kan det over tid føre til at bjørnene lærer at det er mat i nærheten når de lukter et menneske. Det kan føre til at de trekker nærmere oss. Men vil vil jo helst at bjørnene holder seg på avstand, ikke sant? Det reduserer sjansen for ulykker og det er bra både for mennesker og bjørner!

Hvis man tross disse forhåndreglene skulle møte på bjørn, så bør du gjøre dette:

• Vær rolig, trekk deg tilbake.
• Prat gjerne til bjørnen - det kan berolige deg selv, samtidig som bjørnen lettere forstår at du er et menneske. » Hei hei Bamsefar, jeg er ikke farlig..» Men det er ikke så nøye hva du sier, den forstår jo ikke norsk…!
• Ta gjerne av deg et klesplagg, som bjørnen kan lukte på, dersom den kommer for nært. Det gir den også en sjanse til å forstå at det er noe ukjent og skummelt den har foran seg. Men ikke gi den ryggsekken din hvis det finnes mat i den. Da kan bjørnen lære å jage oss for å få tak i nista vår.
• Ikke gjør noe for å irritere bjørnen eller skade den (stirre, kaste ting, slå, skyte med våpen). En sint og skadet bjørn er en farlig bjørn.
• Det er bedre å stå i ro enn å løpe. Vi klarer uansett ikke løpe fra en bjørn…
• Hvis den kommer veldig nært - legg deg ned… Da kan den se at du ikke er farlig.

Tenk gjennom hva som er lurt å gjøre hvis en ukjent hund kom løpende mot deg - de samme rådene kan faktisk brukes om bjørn!