Hopp til innhold

«Birk» filmer bjørn – på egenhånd

Bjørnejeger Ken Ronny Porsanger monterte et lite filmkamera på jakthunden sin – og sendte hunden ut på los etter bjørnen. – «Birk» er nok en bedre kameramann enn meg, humrer matfar selv – etter å ha sett resultatet.

Her filmer bjørnehunden «Birk» bjørnen han jager, ved hjelp av et GoPro-kamera som er festet hunden.

SE VIDEO: Ved hjelp av et minikamera montert på siden, filmer bjørnejakthunden «Birk» hele sin actionpregede bjørnelos-seanse – i de dype skoger i British Columbia i Canada. Birk løper omtrent 1,8 km fra han blir sluppet av matfar, til han finner bjørnen. NRK har nedkortet filmsnutten noe.

Ken Ronny Porsanger og Birk

Bjørnejeger Ken Ronny Porsanger og hans jakthund «Birk».

Foto: Privat

– Dette er jo egentlig den eneste måten å finne ut av om Birk virkelig finner bjørn – når jeg sender han til skogs, forteller bjørnejeger Ken Ronny Porsanger fra Tana.

– Og med denne metoden har jeg jo fått se at det gjør han, tillegger han.

Finnmarkingen begynner å bli en anerkjent, profesjonell bjørnejeger.

Han har hittil felt til sammen tre bjørn her til lands – selv om han sier å være en relativt fersk bjørnejeger.

– Derfor er jeg alltid ute etter nye metoder til å få en bedre jakthund – og til å selv bli en bedre bjørnejeger, sier han.

Det er på bakgrunn av dette at han anskaffet et såkalt «GoPro»-kamera, som han kan montere på Birk i forbindelse med bjørnejakt og lostrening.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vellykket bjørnejakt med Ken Ronny Porsanger og Birk

Vellykket bjørnejakt med Ken Ronny Porsanger og Birk.

Foto: Privat

– Veldig stilig og lærerrikt

En av de første testene Ken Ronny Porsanger og Birk foretok med dette kameraet, som sees i filmsnutten øverst, fant sted i British Columbia i Canada i mai i år – i forbindelse med lostrening.

– Jeg ville dokumentere at hunden min finner bjørn. Og i denne filmen sporer Birk bjørnen etter circa 1,8 km etter at jeg har sluppet den, forteller Porsanger.

– Og det er jo ganske stilig at vi får se bjørn i filmen, men det er jo også veldig lærrerikt, tillegger han.

– Nå bruker jeg kameraet så og si daglig til hundetrening, sier Porsanger.

– «Wow»-reaksjoner

– Hvordan tilbakemeldinger har du fått fra de som har fått se filmsnutten?

– Det er jo ganske sånn «wow» for dem, for det ble jo en ganske stilig film, sier Ken Ronny Porsanger.

– Vet du om noen andre som driver hundetrening og jakt med hund ved hjelp av fastmontert minikamera slik som du gjør?

– Pr i dag vet jeg ikke om noen andre som gjør det. Men når folk blir klar over hvor godt hjelpemiddel dette er, så regner jeg med at de fleste seriøse hundetrenere vil montere kamera på hundene etter hvert. For da får man jo virkelig se resultatet av treningen, forteller Ken Ronny Porsanger.

Skal trene i Russland

Ken Ronny Porsangers og Birks neste prosjekt er en hundetrenings-«utflukt» til Russland – etter nyttår.

– Det er fordi det er enklere å få tilgang til å drive bjørnetrening med hund i Russland enn på norsk side, sier Porsanger.

Hør radiointervju med Ken Ronny Porsanger her:

Bjørnefotografen «Birk».

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK