Samisk suksess på sparebluss

Dette er en liten samisk suksesshistorie. De første språksentrene ble startet opp i 1994. Den siste for bare to år siden.

Sentrene er etablert i Nesseby, Tana, Porsanger, Alta, Kåfjord, Tromsø, Lavangen, Evenes, Tysfjord, Røros og Snåsa (se oversikt nederst i artikkelen).

– Styrket bruken av samisk

– Disse har vært viktige for å styrke bruken og kompetansen i samisk språk, samt øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur i sine virkeområder, heter det i en evalueringsrapport som Norut-Alta offentliggjorde i sommer.

I rapporten som er laget etter oppdrag fra Sametinget, slås det også fast at språksentrene har vært en viktig del av den samiske institusjonsbyggingen i en rekke kommuner og regioner.

– Noen steder er senteren en «ensom øy» i et ellers norsk miljø. Andre steder er språksenteret en del av et større samisk miljø eller institusjon, skriver Norut.

Tatt språket tilbake

Språkkurs i alle varianter - både for samer og ikke-samer, samiskspråklige og norskspråklige - er den viktigste aktiviteten for de fleste sentrene.

I evalueringen svares det «ja» på spørsmålet om sentrene bidrar til at samisk språk høres og synes i virkeområdet.

– Språksituasjonen i den enkelte kommune ved språksenterets opprettelsestidspunkt har også stor betydning. Noen steder har språksentrene begynt sin virksomhet i et område hvor det samiske språket nesten var helt forsvunnet, og har måttet jobbe med basiskunnskap og bygge videre sten på sten.

– Andre steder har språket vært mer levende, men hvor språksenteret likevel har hatt en viktig posisjon for større aksept for det samiske i alle deler av befolkningen, støtte til foreldre som ønsker samisk i skole og barnehage for sine barn, skape nye språkarenaer og alminneliggjøre det samiske, skriver forskerne.

• Her er Norut-rapport om språksentrene

Mange av sentrene har også vært en viktig arena for voksenopplæring slik at flere samer har fått muligheten til å ta tilbake språket.

• Les også: – Nedslående å se at så mye penger ikke fører til at samisk brukes mer

Lite penger - mange oppgaver

Sametinget gir årlig et fast driftstilskudd. I 2012 var denne på 584.000 kr. I tillegg gir også fylkeskommunene et fast tilskudd. Kommunene overfører også midler til sentrene fra tospråklighetsmidlene fra Sametinget.

• Les også: Halv milliard til ni samekommuner
• Les også: Norsk dominerer i samiske kommuner

Sammenlignet med hva Sametinget overfører til kommuene i tospråklighetspenger, er språksentrenes budsjetter marginale.

• Les også: – Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk

Hvert år har språksentrene en rekke prosjekter som er med på å utvikle og styrke det samiske språket. Ikke alle får penger til å gjennomføre tiltakene.

I Norut-rapporten heter det at usikkerhet omkring finansieringen av gode språkprosjekter skaper problemer.

– Det er slitsomt for de ansatte som kan bli utbrent. Det binder opp mye personressurser, gjør det vanskelig å rekruttere og holde på timeansatte, og det gir liten økonomisk og driftsmessig forutsigbarhet, skriver forskerne.

Sametinget i 2004: – Lyktes godt

Grunntilskuddet fra Sametinget har økt minimalt i kronestørrelse. I 2006 fikk hvert senter 450.000 kr. I år er den på 587.000 kroner.

• Les også: Varsler tøffere krav

Allerede i 2004 slo sametingsrådet fast i språkmeldingen «Samisk er tøft» at sentrene er viktige faktorer for å etablere og styrke levende språkmiljøer.

– Sametinget ser at i områder hvor det er etablert språksentre har språkutviklingstiltakene lyktes godt. Derfor er etableringen av språksentre et godt språkutvikllingstiltak, sa rådet da.

Likevel har overføringene fra Sametinget stått omtrent på stede hvil.

Elleve samiske språksentre i Norge