Halv milliard til ni samekommuner

Målet med disse pengene har vært å gjøre kommuneforvaltningene fullt ut tospråklige - samisk og norsk.

• Les også: Varsler tøffere krav

Resultatene

20 år etter at pengene begynte å komme inn i kommunekassene er dette noen av resultatene:

• Ingen kommuner har likestilt samisk og norsk som forvaltningsspråk
• Samisk er lite til stede i de overordnede planene
• UNESCO definerer lule- og sørsamisk som sterkt truet, mens nordsamisk har status som truet

Bildet er likevel ikke fullt så dystert. Ifølge en evaluering som selskapet Finnut Consult AS utførte i 2009 av tospråklighetsmidlene, heter det:

• Ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk
• En rekke av de gjennomførte tiltakene har bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur
• Enkelte kommuner ville ikke ha brukt penger på samiske språktiltak om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der

Få plasser å bruke samisk

En forholdsvis fersk undersøkelse om samisk språk som Nordlandsforskning har utført for Sametinget, beskriver situasjonen som kritisk.

– Man kan litt lettvint si at før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. I dag er skolen nærmest den eneste plassen hvor samisk snakkes, heter det i undersøkelsen.

Forskerne som har sett på situasjonen i utvalgte kommuner - både i og utenfor språkforvaltningsområdet, sier barnehager og skole er viktig.

– Det må finnes språkarenaer hvor språket kan brukes til hverdags. Språk handler om kommunikasjon, og dersom språket ikke brukes til å kommunisere, har det ikke noen praktisk betydning, heter det i undersøkelsen.

Undersøkelsen som ble offentliggjort i juni i år, har ikke fått inn data som gir presise svar på hvor mange samiske språkbrukere det er i Norge.

20 år med tospråklighetspenger

Sametinget overførte tospråklighetspengene for første gang til seks kommuner i Finnmark og Nord-Troms i 1993.

Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino og Kåfjord fikk da tilsammen 14,5 millioner kroner.

I 2007 fikk Tysfjord kommune midler gjennom ordningen, og i 2008 fikk også Snåsa kommune tospråklighetsmidler. Lavangen kommune kom på Sametingets budsjett i 2010.

I 20 år har Sametinget sendt tilsammen 502.635.000 kroner til disse ni kommunene, viser tall som NRK har gjennomgått.

Bare i løpet av de fire siste årene har kommunene fått 160 millioner kroner fra Sametinget.

• Les også: Norsk dominerer i samiske kommuner
• Les også: – Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk

Tospråklighetsmidlene skal dekke kommunenes merutgifter på grunn av tospråklighet. Allerede i 2001 slo en offentlig arbeidsgruppe (opprettet av Kommunaldepartementet) at pengene ikke dekket tilstrekkelig.

Arbeidsgruppens gjennomgang viste at selv om merutgiftene ble dekket, var det ikke tilstrekkelig penger til å oppfylle samelovens krav til tospråklighet.

Fornorskningens pris

Årsaken til at det brukes hundrevis av millioner kroner på samiske språk, er den langvarige fornorskningsprosessen det samiske folk ble utsatt for.

I en hundreårsperiode fra 1800-tallet og fram til andre verdenskrig var myndighetenes vedtatte mål å fjerne det samiske språk og den samiske kulturen.

Gjennom «Finnefondet» som ble etablert i 1851, fikk norske lærere ekstra lønn som kunne dokumentere effektiv fornorskningsarbeid.

Denne politikken hadde virkning langt inn i 1970-årene, og dette resulterte til en dramatisk nedgang av samiske språkbrukere.

Ny politikk

I løpet av 1990-årene ble en ny nasjonal politikk overfor den samiske befolkning iverksatt. Samelovens språkregler trådte i kraft 1. januar 1992, og fra 1993 begynte Sametinget bevilgingen av penger til kommuner hvor samisk og norsk ble likestilt.

Med hjemmel i samelovens språkregler kan kommuner søke om å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.

I en kartlegging som Norut-Alta har utført for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vises det også til fornorskningsprosessene.

– En faktor som vi ser er graden av fornorskning da innlemmingen fant sted, samt konfliknivået knyttet til beslutningen om innlemmelse, heter det i Norut-rapporten.