Hopp til innhold

– Må inn på Sametinget

Om tre uker samles Samenes Folkeforbund til landsmøte i Bjerkvik, og de har bare en stor sak, hvordan få representanter inn på Sametinget fra 2013.

Odd-Roar Strømme
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samenes Folkeforbund har tidligere prøvd å få inn folk på Sametinget, og satset stort før Sametingsvalget i 2009, men fikk ikke inn noen.

– Som en av de største samiske organisasjonene i Norge, må vi være mer der de største diskusjonene foregår, og Sametingsvalget får full fokus fremover, sier leder Odd-Roar Strømme i Samenes Folkeforbund.

Ikke blitt hørt

Leder Odd-Roar Strømme i Samenes Folkeforbund mener at de med representanter på Sametinget kunne vært med og diskutert mange store samiske saker, og fått frem deres syn.

– Det er mange saker hvor vi ikke er enige med Sametingsrådet og flertallet på Sametinget, også i mange store saker som har vært oppe, men det er ikke mye vi har kunne gjøre og ofte føler vi at vi ikke blir hørt.

Nå vil ikke den samiske organisasjonen lenger sitte på sidelinjen og setter inn alle krefter mot Sametingsvalget i 2013.

Skal være på banen

Samenes Folkeforbund har lenge vært en like stor samisk organisasjon som Norske Samers Riksforbund, som er største opposisjonspartiet på Sametinget og som i flere perioder hadde flertallet og sametingspresident.

– Landsmøtet vil dreie seg om Sametingsvalget, vi vil sette inn de kreftene vi trenger for at vi skal ha representanter på Sametinget, der vi har en egen enhet i SFF som jobber med den biten, men strategien skal legges om fra det arbeidet vi gjorde i 2009, forklarer Strømme.

Organisasjonsstøtte samiske organisasjoner

Medlemstall NSR:

Organisasjonsstøtte til NSR: 

2012:

803

1.232.481

2011:

687

1.190.676

2010:

867

1.278.000

2009:

803

1.272.000

Medlemstall SFF:

Organisasjonsstøtte SFF:

2012:

789

1.217.403

2011:

745

1.260.160

2010:

767

1.173.000

2009:

721

1.180.000

NSR (Norske Samers Riksforbund) og SFF (Samenes Folkeforbund).
Alle tall fra Sametinget. 

Ekspander/minimer faktaboks

Samarbeidet med NSR

Samenes Folkeforbund har flere ganger hatt møter med Norske Samers Riksforbund, hvor de også har hatt samarbeidsmøter.

– Som to store samiske organisasjoner har det vært naturlig å møtes, forklarer leder Odd-Roar Strømme i SFF.

Strømme vil likevel ikke si noe om det blir naturlig for Samenes Folkeforbund å ha samarbeid med NSR på sametinget om de skulle få i representanter, det vil de ta når de kommer inn på Sametinget.

Liste i fire valgkretser

Samenes Folkeforbund stilte lister ved fem av sju valgkretser før 2009 valget, til valget neste år tror Odd-Roar Strømme de vil satse på fire valgkretser.

– Vi må satse der vi har de største sjansene for å få inn folk, og der våre medlemmer er, forklarer Strømme.

Landsmøtet til Samenes Folkeforbund vil være i Bjerkvik, helgen 21.- 23. september.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK