Hopp til innhold

Ville hedre sin aboriginske identitet

Bokseren Damien Hooper fra Australia entret bokseringen med det aboriginske flagget på brystet. Det likte OL-ledelsen dårlig.

Damien Hooper iført t-shorte med aboriginsk flagg

Damien Hooper (til venstre) brøt reglene da han kom ut på OL-arenaen iført en t-skjorte med det aboriginske flagget.

Foto: JACK GUEZ / Afp

Damien Hooper

Bokseren Damien Hooper er aboriginer og stolt av sin bakgrunn. Det ville han også vise på verdens største sportsarrangement.

Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Mandag kveld møttes australske Damien Hooper og amerikanske Marcus Browne til åpningskampen i boksing under OL i London.


Hooper, som er fra nord i Queensland og aboriginier, ankom sin OL-debutkamp iført en t-skjorte med det aboriginske flagget trykket på brystet.


Selv om den australske bokseren vant mot amerikaneren, var det ikke seieren, men t-skjorta som fikk mest oppmerksomhet fra media etter kampen.

– Jeg er aboriginer. Jeg representerer min kultur, mitt folk, ikke bare mitt land. Det var det jeg ønsket å gjøre og jeg er glad for at jeg gjorde det, sa bokseren Damien Hooper til BBC.

Men like glad var ikke den australske OL-delegasjonen. Det er nemlig i strid med den nasjonale OL-komiteens regler som sier at de australske utøverne kun skal iføre seg de offisielle, nasjonale laguniformene og klærne under lekene.

Fryktet for propaganda-stempel

Hooper, som også kalles for "Super Hooper", er Australias desidert største gullmedalje-håp. Sist landet tok OL-gull i boksing, var for 24 år siden.

Av frykt for ytterligere sanksjoner fra IOC, den internasjonale olympiske komité, fikk Hooper en offisiell advarsel fra den australske delegasjonen.

Ifølge IOCs regler er ikke politiske utsagn eller handlinger tillatt under de olympiske leker. Regel nr. 50 i såkalte olympiske charteret eller protokollen, forbyr noen form for «politisk, religiøs eller rasemessig propaganda» under OL.

– IOC kan betrakte denne hendelsen som et brudd på OL-reglementet, sa presseansvarlig Mike Tancred i det australske laget etter kampen.

– Jeg sier ikke at jeg ikke bryr meg om sanksjoner, jeg sier bare at jeg er veldig stolt av det jeg gjorde. Jeg tenkte på familien min og det er det som betyr noe, sa Damien Hooper selv.

OL-sjefen: – Han angrer

En stund var det usikkert om Hoopers aboriginske stunt kom til å få noen konsekvenser for hans videre OL-deltakelse, og den australske delegasjonen fryktet at lørdagens kamp mot russiske Egor Mekhontcev kunne stå i fare.

Den australske OL-sjefen Nick Green uttalte til media at han hadde snakket med Hooper, som hadde bedt om unnskyldning og lovet at han ikke skulle gjøre det igjen.

Ifølge Green var Hooper «ekstremt angrende», og han hadde fortalt ham at han ønsket å ha det aboriginske flagget nært for ekstra styrke og motivasjon i kampen mot amerikanske Marcus Browne.

– Vi vet at Damien er veldig stolt av sitt aboriginske opphav og vi anerkjenner det, men IOCs regler forbyr slike ting. Han er nå klar over det, han har lært leksa si og vil ikke gjøre det igjen, sa Green.

IOC har nå uttalt at de ikke kommer til å foreta seg noe mer med saken.

Dermed blir den aboriginske bokseren å finne i ringen igjen førstkommende lørdag i sin andre OL-kamp, denne gang mot tidligere europamester og verdensmester Egor Mekhontcev, der de skal kjempe om en plass i kvartfinalen.

Damien Hooper og Marcus Browne

Damien Hooper og Marcus Browne møttes i ringen, og Hooper vant til slutt med 13-11.

Foto: JACK GUEZ / Afp

Urfolksledere krever regelendring

Men saken ser ikke ut til å ta slutt der, for urfolksledere i Australia ber nå den australske olympia-komiteen om å jobbe for å endre OL-reglementet, skriver avisa The Sydney Morning Herald.

Den tidligere hekkeløperen Kyle Vander Kuyp, tidligere verdensmester i boksing Anthony Mundine og tidligere politiker og aktivist Phil Cleary, støtter Damien Hooper og krever endringer.

– En anerkjennelse av både det australske og aboriginske flagget under lekene vil være en viktig og respektfull forsoning og en erkjennelse av vår historie.
Vander Kuyp sier at han forstår Hoopers ønske om å vise frem hans aboriginske identitet. Kuyp brøt reglene med vilje under Commonwealth-lekene i 1994 da han stiftet et aboriginsk flagg på uniformen sin før løpet.

Kuyp fikk da en offisiell advarsel fra ledelsen.

– Jeg skulle ønske at hele landet omfavnet flagget mer. Det er ikke bare aboriginske utøvere og folk som kan ta til seg flagget, alle australianere bør gjøre det. Vi er ikke der ennå, men vi er på vei. Jeg håper at vår sportsledelse en dag kan ta til seg det aboriginske flagget med stolthet, sier Vander Kuyp.

– Skammer seg over Union Jack

Anthony Mundine, som er tidligere verdensmester i boksing tar av seg hatten for Hooper. Han sier til avisa The Sydney Morning Herald at han ikke forstår hvordan man kan være en stolt aboriginer samtidig som man aksepterer Union Jack på brystet. Han oppfordrer flere urfolksatleter til å gjøre som Hooper.

– Det krever baller av en mann å gjøre det han har gjort. Jeg støtter han fullt ut, fordi han gjorde det rette. Vi ønsker å være stolte av vårt flagg, og det er ikke tilfelle med det australske flagget som bærer en mørk historie.

– Flaggets mørke historie innebærer folkemord, voldtekt, drap og stjålne barn. Jeg kan ikke stå inne for det, jeg kan ikke bære flagget på mine kamper. Jeg ønsker et flagg som representerer alle oss vi er et flerkulturelt Australia.

Trosset ledelsen tre ganger

Det er ikke første gang at et aboriginsk flagg skaper bølger i Australia.

Da friidrettsutøver Cathy Freeman tok gull i 200 meter under Commonwealth-lekene i 1994, feiret hun med å bære både det australske og aboriginske flagget under sin seiersrunde.

Til tross for sterk kritikk fra daværende sportssjef Arthur Tunstall, gjorde hun det igjen da hun vant 400 meter. Og da hun vant gull under OL i Sydney i 2000.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK