Hopp til innhold

Glasskunst for fred og trygghet

– Jeg er lei alle konflikter lokalt og globalt. Fra alle nære, lokale konflikter til de store katastrofer og massemord. Blant annet det som skjedde på Utøya forrige sommer.

– Dette er mitt bidrag til en tryggere verden, sier glasskunstner Monica L. Edmondson.

– Dette er mitt bidrag til en tryggere verden, sier glasskunstner Monica L. Edmondson.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ordene tilhører den samiske glasskunstneren Monica L. Edmondson fra Tärnaby i Sverige som i flere år har arbeidet med et omfattende kunstprosjekt i glass.

Nå skal kunsten ut til alle verdenshjørner som hennes bidrag til en bedre og tryggere verden.

– Dette er mitt bidrag i debatten for en bedre verden å leve i. Jeg er verken politiker eller forfatter, men vil berette det på min måte og med det jeg kan. Og det er via kunsten og glasset.


«På vandring»

Monica L. Edmondson har i flere år produsert 100 unike glassurner som nå legger ut på sin unike «vandring» over omtrent hele verden, til mange ulike kulturer.

Etter at glassurnene har vært ute, returneres de til kunstneren igjen med sin historie og sine bilder.

På denne måten kan man åpne opp og begynne å prate og kommunisere med hverandre

Monica L. Edmondson

Urnene blir så samlet i en utstililling i Västerbottens museum i Umeå i 2014.

– Jeg har mine 100 urner av glass som for meg symboliserer menneskeheten. Jeg vil vise at det er viktig at vi hjelper hverandre å finne kjernen, sentrumet. Det er her livet finnes. For meg er det det samiske. For andre er det noe annet. Men at man har denne tryggheten i denne kjernen.


Hat og redsel

Budskapet til den samiske glasskunstneren er et bidrag til mellommenneskelighet, til nysjerrighet for det som er annerledes og fremmed, i stedet for redsel, fremmedfrykt og hat.

– På den måte lærer man seg en nysgjerrighet for det som er annerledes og fremmed, i stedet for å bli redd og kjenne redsel. Og noen kjenner jo hat mot det som er annerledes og fremmed. På denne måten kan man åpne opp og begynne å prate og kommunisere med hverandre.


Til Tysfjord

For Monica L. Edmondson er det viktig at «vandringen» som hun har kalt «100 Migratory» begynte med en «vandring» til et annet lulesamisk område utenfor hjemlandet hennes.

– Den urnen jeg kjente skulle over til norsk side av riksgrensen, hører hjemme just i dette området, i Tysfjord. Og da jeg hørte om den nye leden mellom Gällivare og Tysfjord, falt det naturlig å ta den over der. Dessuten er det en fin symbolikk at den går over til fots.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Med på vandringen over det lulesamiske området, over fjellene i bakgrunnen, var også Ingar Nikolaise

Med på vandringen over det lulesamiske området var også Ingar Nikolaisen Kuoljok, Anna Kuoljok, Simon Edmondson, Aana Edmondson og Mikkel Amma Kuoljok.

Foto: Sander Andersen / NRK

Holdbar, men skjør

Og kunstneren har valgt det skjøre glasset som symbol på fred, mellommenneskelighet og kommunikasjon.

– Glasset holder i all evighet om man tar vare på det, om man tar hand om det etter dets egenskaper og etter dets forutsetninger. Men gjør man ikke det og mister det, eller ikke er redd for dets egenskaper, da knuses det.

I prosjektet 100 Migratory (ekstern lenke) skal samtlige glassurner returneres til kunstneren. Glassurnene stilles ut i Västerbottens museum i Umeå i 2014 når den svenske byen blir valgt til Europas kulturhovedstad.

«100 migratory» er en del av Västerbottens museum sitt «Rock art of Sápmi»-prosjekt som de skal ha i 2014 i Europas kulturhovedstads-år.

Korte nyheter