Hopp til innhold

Disse blir bare mindre og mindre

Finnmarksreinens vekt reduseres mer og mer, viser den siste rapporten fra Reindriftsforvaltningen. Den sør-samiske reinen ligger derimot over slaktevektmålet.

Čájáhusgovva

Både i Øst- og Vest-Finnmark går reinsdyrenes vekt ned. Dette gjelder både bukk, simle og kalv, ifølge Reindriftsforvaltningen.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Det er Reindriftsforvaltningen som nylig har publisert tallene og resultatene, gjennom rapporten «Ressursregnskap for
reindriftsnæringen» (ekstern lenke).

Eksempelvis viser rapporten at to av reinbeitedistriktene i Finnmark, innehar halvannet- til to-årige reinbukker – som veier under 21 kg.

– Denne tilstanden er uakseptabel, sier leder i reinbeitedistriktet Karasjok Vest, Nils Johan Gaup.

Peker på slakte- og støtteordninger

Nils Johan Gaup

Nils Johan Gaup er leder i reinbeitedistriktet Karasjok Vest, som omtales som Norges største reinbeitedistrikt.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Det som er våre utfordringer er høstbeitet. Her det blir det nemlig kø, for her blir man å stå helt til januar. Og den største skylden til det, er slakte- og støtteordningene. Nå jobber vi med tiltak som skal få ned presset på høstbeitene, sier Nils Johan Gaup.

Han forteller at hans distrikt har tatt disse utfordringene opp med Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdepartemenet.

Kraftig vektredusering

NRK har sett på noen av tallene og resultatene som fremkommer av Reindriftsforvaltningens rapport.

  • I Polmak- og Varanger-distriktene veide de halvannet- til to-årig bukkene i underkant av 31 kg, i 2009. Vinteren 2011 målte man disse til 26,9 kg – altså en reduksjon på i overkant 4 kg.
  • Kautokeino Vest – redusering på 2,7 kg.
  • Karasjok – redusering på rundt 1,5 kg

– Fordi vi ikke får slaktet på høsten

Karasjok Vests leder Nils Johan Gaup sier at grunnen til at tilstanden er slik den er innad hans distrikt, er at man ikke får slaktet på høsten.

– Men jeg må understreke at det er ikke utelukkende derfor – så enfoldig er det ikke. Men det største problemet er at reinsdyrene våre må «stå i kø» for å bli slaktet på høsten. Slakteriene sier til oss at de ikke har anledning å slakte før i januar, sier Gaup.

Stikk motsatt hos sør-samene

Reindriftsforvaltningens rapport viser at også simle- og kalvvekten reduseres. Denne tendensen finner man både i Karasjok Vest, og i to av Kautokeinos distrikter – den midtre og vestre.

Men i det sør-samiske området, hovedsakelig i Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark, er kalvevekten over 20 kg.

Dette betyr at en «sør-samisk» reinkalv bare er par hundre gram unna, fra å veie like mye som en halvannet- til to-årig reinbukk – tilhørende to av Finnmarks reinbeitedistrikt.

– Noen har alt for mye rein

I reindriftsforvaltningens rapport, forklares vektreduksjonen med at mange ikke får slaktet på høsten, og dermed må man vente helt til vårvinteren med å få slaktet.

Man peker også på at noen av reinbeitedistriktene har alt for mye rein – samtidig som beitene begynner å bli dårlige mange plasser.

Fra Reindriftsforvaltningens rapport heter det:

«Slaktevektene i mange distrikter i Vest-Finnmark og Karasjok de siste årene har sammenheng med at dyretettheten nå er blitt så høy i disse distriktene at den overskygger den positive innvirkningen av gunstig klima og økt beitetilgjengelighet.

Det er verdt å merke seg at den største slaktevektnedgangen har kommet hos kalven (sic). Siden kalv bare har en vekstsommer bak seg, og i tillegg vil påvirkes sterkt av simlas kondisjon etter vinteren, vil slaktevektene oftest respondere raskere på miljøforandringer enn hos eldre dyr, som har flere vekstsesonger bak seg.»

Forvaltningen planlegger nå hvordan man skal få ned reintallet i Finnmark. De legger ansvaret på reineierne, som selv må utarbeide planer for hvordan de vil få ned reintallet.

– Dette må vi ta seriøst

Jan-Yngvar Kiel

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel.

Foto: Piera Balto / NRK

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel sier at man fra forvaltningens side tar situasjonen seriøst. Han er klar på at i de områdene det er alt for mye rein, der må man må redusere reintallet – og lette trykket på beitene.

– Det vi vet er at i utgangspunktet med øvre reintall som Reindriftsstyret har fastsatt, så skal reintallet ned i Finnmark med 30 000 reinsdyr, sier Kiel som forventer at slaktevektene begynner igjen å øke i næringa.

Kiel sier at situasjonen er alvorlig når heller ikke næringa sjøl klarer å ta ut det økonomiske potensialet .

- Mange dyr med lave vekter er et dårlige alternativ, enn færre dyr med gode vekter og godt kjøtt som markedet vil ha, sier Kiel.

I disse dager sender Reindriftsforvaltningen ut en varsel til alle reineiere som har mer enn 600 dyr, at de er pålagt til å lage reduksjonsplaner før høstslaktinga begynner.

Leder i reinbeitedistriktet Karasjok Vest, Nils Johan Gaup, sier at de eneste mulighetene til å endre forholdene, er bedre rammebetingelser for reindriftsnæringen, og slakte tidligere for å slippe å vente til vinteren med å få slaktet.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK