Hopp til innhold

Nominert til arkitektpris

Han tilhører et «(...) et utradisjonelt arkitektkontor som, gjennom aktivisme og kobling til kunst, formidler nye sider ved arkitekturen». Derfor er han og hans kolleger nominerte til den prestisjefulle prisen.

Joar Nango

Joar Nango (33), og kollegene Håvard Arnhoff og Eystein Talleraas, er nominerte til prisen «Norsk Forms pris til unge arktitekter» for 2012.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Norsk Form deler hver år ut en pris til unge arkitekter, og i år er Joar Nango og hans arktitektkollektiv nominerte, kan kommunikasjonsrådgiver Katharina Dale Håkonsen i Norsk Form fortelle (ekstern lenke).

«Arkitektkollektivet Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen», som arktitekt og kunstner Joar Nango er en del av, ble etablert i 2010.

Hans kollektiv består, i tillegg til han selv, også av arkitekt
og rivningsarbeider Håvard Arnhoff og arkitekt Eystein Talleraas.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Håvard Arnhoff, Eystein Talleraas og Joar Nango på scenekanten i den uferdige Ambassade for Rom.

Håvard Arnhoff, Eystein Talleraas og Joar Nango på scenekanten i den uferdige «Ambassade for Rom», i Oslo.

Foto: Øyvind Anrntsen / NRK

«Et utradisjonelt arkitektkontor»

Katharina Dale Håkonsen

kommunikasjonsrådgiver Katharina Dale Håkonsen i Norsk Form.

Foto: Carsten Aniksdal / Norsk Form

Arkitektkollektivet til Nango blir beskrevet som en kreativ og virksom gjeng, uten geografiske begrensninger for hvor de foretar sine arktiktektstunt

– Et utradisjonelt arkitektkontor som kobler aktivisme, politikk og arkitektur. De stod blant annet bak stuntet «Den norske Rom-ambassaden» på Tullinløkka hvor de problematiserer romfolkets mangel på et samlingssted. I Karasjok har de stått bak et lignende prosjekt som heter «Meahccetrošša/Matatu», skriver Katharina Dale Håkonsen i Norsk Form i en e-post til NRK.

Skaper oppmerksomhet om det som «lett forsvinner»

Fra Norsk Forms jurybegrunnelse til at Joar Nangos og hans to kolleger er nominerte til arkitektprisen for unge, heter det (med NRKs uthevelser):

«Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB) er et utradisjonelt arkitektkontor som, gjennom aktivisme og kobling til kunst, formidler nye sider ved arkitekturen. FFB utvider vår forståelse av hva arkitektur er og kan bidra med.

Et eksempel er stuntet «Den norske Rom-ambassade». Her tok FFB fatt i og problematiserte romfolkets mangel på et samlingssted ved å danne et midlertidig kultur- og aktivitetshus på Tullinløkka i Oslo.

Slik åpner FFB for nye samtaler om arkitekturens rolle og inkluderer nye grupper i samtalen. (...)

Prosjektene og installasjonene til FFB er i det offentlige rom. De ønsker å skape en plattform for kreativ deltakelse gjennom å se på arkitektur som en sosial og verdiskapende byggeprosess.

(Norsk Forms jurybegrunnelse fortsetter under bildet)

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet med «Meahccetrošša» i Karasjok.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Gjennom de temporære og eventbaserte prosjektene undersøker arkitekttrioen forholdet mellom individets rom for utfoldelse og fellesskapets allemannsrett.

Prosjekter som Gravøl i Oslo og Meahccetrošša/Matatu i Karasjok tar opp spørsmål som er avgjørende for folks hverdag: Hvem uttrykker seg i det offentlige rommet? Hvordan? Og med hvilken kunnskap og rett planlegges og endres byens offentlige rom?

«Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen» makter å skape oppmerksomhet omkring sider ved byen som lett forsvinner i byutviklingsdebatten.»

Joar Nangos arkitektkollektiv sitt kontor er Oslo-basert, men har en praksis som strekker seg over hele landet.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK