Fiske i nord: – Beklagelig at Stortinget gjør den samme feilen

Det motiverer flere unge til å begynne med fiske, selv om de ikke får nye fiskerettigheter, sier lederen i Nesseby fiskeforening, Edgar Olsen.

Nesseby er et levende fiskesamfunn.

Edgar Olsen tror flere begynner med fiske hvis fjordfiskerne får ekstra kvoter og lovbeskyttede fiskerettigheter, slik som flertallet i Stortingets næringskomité foreslår.

– Det kan ha en positiv innvirkning, spesielt med tanke på rekruttering, sier Olsen.

– Dette har vi kanskje sett allerede. Det går an å begynne i åpen gruppe med ekstra kvoter. Det kan være den lille mengden fisk som gjør at man kan drive selv.

Historiske fiskerettigheter

Bakgrunnen for saken er forslaget til kystfiskeutvalget for fire år siden.

Hovedinnholdet var at fjord- og kystbefolkningen i Finnmark har historiske fiskerettigheter.

• Les også: Stortingshøring om kystfiskesaken
  
• Les også: – Historisk dårlig proposisjon
• Les også: – Intet grunnlag for særrettigheter
  
• Les også: – Samepolitikerne har ikke lykkes
  
• Les også: – Ta tilbake fiskekvotene

Olsen sørger ikke over at flertallet i Stortingets komité kommer til motsatt slutning.

– Jeg ser ikke helt forskjellen. Jeg driver med fiske og ikke med jus, sier han, ombord i fiskefartøyet.

Selv om flertallet i komiteen avviser historiske rettigheter, ønsker det en utredning fra Finnmarkskommisjonen når det gjelder fiskeplasser og rettigheter.

Uenig

Dette er ikke opposisjonen og komitemedlem Frank Bakke Jensen (Høyre) enig i.

– Det er ikke helt enighet mellom opposisjonen og Arbeiderpartiet i denne saken. Hva vil du trekke fram som dere i mindretallet skulle ønske var med i den videre forvaltningen av kyst- og fjordfisket i Finnmark?

– Norge er verdensmestere i forvaltning av fiskebestandene, slik at vi har ikke veldig mye å klage over. Etter at Smith-utvalget avga sin innstilling, har regjeringsadvokaten behandlet den, og konkludert med at de historiske rettighetene som Smith-utvalget finner, er ivaretatt i eksisterende norsk lovgivning, sier Bakke Jensen.

– Da hadde det vært greit om også regjeringen hadde holdt seg til det. Men den klarer å surre det litt til med litt halvkvedede lovforslag som vi ikke klarer å se nytten av, fortsetter Høyre-politikeren.

Ingen grunn til endre mandat

– Finnmarkskommisjonen fikk gjennom finnmarksloven sitt mandat. Det var spørsmål om arealutnyttelse og eiendom til grunn i Finnmark ut til Marabakken. Vi ser ingen grunn til å endre å mandatet, sier Frank Bakke Jensen.

– Hva er bra med denne innstillinga?

– Det er to ting. For det første er det bra at saken endelig kom til Stortinget og saken har nå har fått en slutt. Uavhengig av hvilken næring man er i er det ikke gunstig å ha uavklarte rettslige spørsmål.

– Det andre som er bra er at man i fiskerilovgivningen nå gir beskjed om at man følger folkeretten og at urfolksdefinisjonene også skal hensynstaes innenfor fiskeriforvaltning.

Sametingspresidenten: Beklagelig

– Det er beklagelig at Stortinget gjør den samme feilen som regjeringen gjorde, sier sametingspresident Egil Olli (Arbeiderpartiet).

– De legger ikke historiske rettigheter til grunn for sin innstilling selv om befolkningen har dette, sier han.

– Hva gjør du og Sametinget før Stortinget behandler saken på neste mandag?

– Vi har lagt ned mye ressurser i å jobbe opp mot næringskomiteen. Det har ikke ført fram. Jeg tror ikke de vil endre mening i saken. Saken går nå til Stortinget som den er, og det vil gjøre et vedtak i saken, sier sametingspresidenten.

Politikk i praksis

– Hvis Stortinget vedtar innstillingen, vil dere fremme saken for internasjonale domstoler?

– Sametingets jobb er nå å følge opp denne saken. Mye arbeid gjenstår etter konsultasjonene. Vi må jobbe videre med saken i forhold til forvaltningen og nemnda. Vi skal følge opp saken grundig i forhold til regjeringen. Lovforslagene som foreligger er et godt grunnlag for det, sier Olli.

Forhåpentligvis vil Stortinget godkjenne dem, sier han.

– Etter det må vi se hvordan politikken fungerer i praksis. Hvis det ikke går som vi tror, kan veien videre være å tenke internasjonalt, sier sametingspresidenten.