Hopp til innhold

Nektet elev å reise til Oslo tingrett

Ledelsen ved Karasjok barne- og ungdomsskole ville nekte datteren til Ann Kirsti Høgden å delta på Utøya-rettssaken i Oslo på grunn av eksamen.

Karasjok skole

Karasjok skole

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Det var først etter at bistandsadvokaten ringte til skolen at skolens ledelse innvilget permisjon fra eksamen, sier mor Ann Kirsti Høgden.

Hennes datter var 14 år i fjor sommer da hun opplevde massakren på Utøya, og kom hjem som en av 12 overlevende AUF-ungdommer fra Karasjok.

LES OGSÅ: – Det kommer til å bli veldig tøft

LES OGSÅ: – Vi er i stor sorg

Stiller opp for Tarjei

Høgden og hennes datter ville sammen med flere andre ungdommer og foreldre fra Karasjok være i Oslo for å støtte ungdommer fra Nord-Norge som skal vitne i Utøya-rettssaken.

– Datteren min, Helena, hadde lyst til å være tilstedet i Oslo tingrett denne uken for å vise sin moralske støtte til spesielt to ungdommer fra Hammerfest som vitner mot Behring Breivik, sier Ann Kirsti Høgden.

En av de to vitnene fra Hammerfest er Tarjei Jensen Bech, som ble skutt og hardt skadet på Utøya. Jensen Bech var leder for Finnmark AUF i fjor sommer.

– Det er veldig viktig at ungdommene og vi som samfunn står sammen i denne vanskelige tiden som rettssaken tross alt er, sier Høgden.

LES OGSÅ: Fikk ros av partifeller før rettssaken

Ann Kirsti Høgden (t.v), Tarjei Jensen Bech og Rakel Mortensdatter Birkely

Ann Kirsti Høgden (t.v), mor til jente som overlevde skytingen på Utøya. Her står hun sammen med Tarjei Jensen Bech, som vitnet i rettssaken, og Rakel Mortensdatter Birkely, som også overlevde Utøya-massakren.

Foto: NRK

Nektet eksamens fritak

Høgden hadde søkt Karasjok skole om eksamensfritak for hennes datter. Til morens store overraskelse fikk de like før avreise til Oslo beskjed om at fritaket ikke ble innvilget. Høgden er opprørt over skolens behandling av hennes datter.

– Jeg er både rystet og sint etter at rektor Arnulf Soleng ga oss beskjed om at det ikke var noe grunnlag for å gi datteren min permisjon, sier Høgden.

Rektor ville at hun skulle bli i Karasjok for å kunne delta på skriftlig matteeksamen på mandag. Høgden mener at skolen bør ha forståelse for den situasjonen som hennes datter er i etter terroranslaget i fjor.

– Det er først etter at Bistandsadvokat Anne Haraldsvik ringte skolens rektor, at permisjonen ble innvilget, forteller Høgden.

Rektor ved Karasjok barne- og ungdomsskole, Arnulf Soleng, vil ikke kommentere saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK