– Det er ganske ironisk å finne fellesstrekk mellom president Roussefs regjering og tidligere brasilianske militærregimer. Brasils president Dilma Rousseff har tidligere fremhevet at landet står for demokratiets seier over diktaturet, uttaler professor og forsker Manuela Picq til
.Manuela Picq driver med politisk forskning og har nettopp fullført sitt arbeid som besøkende professor og forsker ved Amherst college i staten Massachusetts i USA.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Tidligere fengslet og torturert geriljakriger
Rousseff har vært med på å konsolidere den økonomiske politikken i verdens sjette største økonomi. Brasils første kvinnelige statsleder var også en gang geriljakriger, og hun ble både fengslet og torturert av militærregimet.
Imidlertid har hun presset frem Belo Monte-utbyggingen, som er det største damprosjektet i Brasil og det tredje største i verden.
– Dermed følger hun i fotsporene til militærregimet i utviklingspolitikken sin, påpeker Picq.
Picq mener Belo Monte foreviger militære strategier for å utvikle landet ved modernisering av Amazonas.
Til tross for utbredt motstand mot de sosiale og miljømessige kostnadene ved dette enorme vannkraftverket, har Rousseff med stahet ogt med liten respekt for nasjonale og internasjonale normer, trumfet gjennom utbyggingen, uttaler Picq.
Forskeren påpeker også at det i hele regionen er megaprosjekter som er iferd med å drukne hele økosystemer og forbanne demokratiet. Hun mener at utover de langsiktige, irreversible konsekvensene av damutbygging i Amazonas, viser fortellingen om Belo Monte klart at venstresiden ennå har mye å lære om demokrati.
Manglende konsultasjon
Mens vellykkede venstreorienterte regjeringer kan fremme samfunnsøkonomisk inkludering, består deres energipolitikk altfor ofte i å unngå konsultasjoner og å overse sosiale protester, samt å bestride vitenskapelige studier.
– De innleder heller en diskusjon om hvor viktig det er å ikke stoppe utviklingen, og på denne måten rettferdiggjør Rousseff Belo Monte som en nødvendig del av veksten. Men hun, av alle mennesker, burde ikke ignorere viktigheten av samtykkende og deltagende beslutningsprosesser, sier Picq.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mer enn et tiår siden understreket nobelprisvinner Amartya Sen tre viktige måter som demokrati muliggjør utvikling.
Først observerte han at demokrati er en iboende trang til frihet - det er iboende rettferdig å uttrykke meninger på energipolitikk.
For det andre er demokrati et instrument for å utvide friheter - folk har eierandeler på hvilken energipolitikk å utvikle.
For det tredje spiller demokrati en konstruktiv rolle i å identifisere løsninger på nye utfordringer, den økende etterspørselen etter energi har ingen umiddelbare, enkle løsninger og dermed krever kollektive dialoger for å skape nye løsninger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Når Belo Monte-demingen er fullført i Xingu-elven, som renner ut i Amazonas-floden, vil deminngen på 11.000 megawatt være verdens tredje største bak Kinas Three Gorges og Itaipu. Xingu strekker seg over grensen mellom Brasil og Paraguay.
Miljøvernere og urfolksgrupper sier utbyggingen vil ødelegge dyreliv og livsgrunnlaget for 40.000 mennesker i området som blir lagt under vann.
Kjendiser som den britiske rockestjernen Sting, Avatar-regissør James Cameron og skuespiller Sigourney Weaver har støttet aktivistene og drevet lobbyvirksomhet mot demningen.