Hopp til innhold

– Brasils fordømte demokrati

Det gigantiske damprosjektet Belo Monte viser hvordan regjeringen i Brasil har mislyktes i å respektere urfolks rettigheter og hvordan energipolitikken i landet er endret.

Overblikk over Belo Monte-utbyggingen

Overblikk over Belo Monte-utbyggingen i nærheten av Altamira i Para, Brasil.

Foto: GREENPEACE / Reuters

– Det er ganske ironisk å finne fellesstrekk mellom president Roussefs regjering og tidligere brasilianske militærregimer. Brasils president Dilma Rousseff har tidligere fremhevet at landet står for demokratiets seier over diktaturet, uttaler professor og forsker Manuela Picq til Aljazeera .

Manuela Picq driver med politisk forskning og har nettopp fullført sitt arbeid som besøkende professor og forsker ved Amherst college i staten Massachusetts i USA.

Tidligere fengslet og torturert geriljakriger

Rousseff har vært med på å konsolidere den økonomiske politikken i verdens sjette største økonomi. Brasils første kvinnelige statsleder var også en gang geriljakriger, og hun ble både fengslet og torturert av militærregimet.

Dilma Rousseff

President Dilma Rousseff.

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters

Imidlertid har hun presset frem Belo Monte-utbyggingen, som er det største damprosjektet i Brasil og det tredje største i verden.

– Dermed følger hun i fotsporene til militærregimet i utviklingspolitikken sin, påpeker Picq.

Picq mener Belo Monte foreviger militære strategier for å utvikle landet ved modernisering av Amazonas.

Til tross for utbredt motstand mot de sosiale og miljømessige kostnadene ved dette enorme vannkraftverket, har Rousseff med stahet ogt med liten respekt for nasjonale og internasjonale normer, trumfet gjennom utbyggingen, uttaler Picq.

Forskeren påpeker også at det i hele regionen er megaprosjekter som er iferd med å drukne hele økosystemer og forbanne demokratiet. Hun mener at utover de langsiktige, irreversible konsekvensene av damutbygging i Amazonas, viser fortellingen om Belo Monte klart at venstresiden ennå har mye å lære om demokrati.

Manglende konsultasjon

Mens vellykkede venstreorienterte regjeringer kan fremme samfunnsøkonomisk inkludering, består deres energipolitikk altfor ofte i å unngå konsultasjoner og å overse sosiale protester, samt å bestride vitenskapelige studier.

– De innleder heller en diskusjon om hvor viktig det er å ikke stoppe utviklingen, og på denne måten rettferdiggjør Rousseff Belo Monte som en nødvendig del av veksten. Men hun, av alle mennesker, burde ikke ignorere viktigheten av samtykkende og deltagende beslutningsprosesser, sier Picq.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte

Landsbyen Invasao dos Padres ligger i nærheten av Belo Monte-utbyggingen i byen Altamira.

Foto: GREENPEACE / Reuters

Mer enn et tiår siden understreket nobelprisvinner Amartya Sen tre viktige måter som demokrati muliggjør utvikling.

Amartya Sen

Amartya Sen.

Foto: RAVEENDRAN / AFP

Først observerte han at demokrati er en iboende trang til frihet - det er iboende rettferdig å uttrykke meninger på energipolitikk.

For det andre er demokrati et instrument for å utvide friheter - folk har eierandeler på hvilken energipolitikk å utvikle.

For det tredje spiller demokrati en konstruktiv rolle i å identifisere løsninger på nye utfordringer, den økende etterspørselen etter energi har ingen umiddelbare, enkle løsninger og dermed krever kollektive dialoger for å skape nye løsninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte, protest

I mer enn 20 år har urfolk kjempet mot utbyggingen.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Når Belo Monte-demingen er fullført i Xingu-elven, som renner ut i Amazonas-floden, vil deminngen på 11.000 megawatt være verdens tredje største bak Kinas Three Gorges og Itaipu. Xingu strekker seg over grensen mellom Brasil og Paraguay.

Miljøvernere og urfolksgrupper sier utbyggingen vil ødelegge dyreliv og livsgrunnlaget for 40.000 mennesker i området som blir lagt under vann.

Kjendiser som den britiske rockestjernen Sting, Avatar-regissør James Cameron og skuespiller Sigourney Weaver har støttet aktivistene og drevet lobbyvirksomhet mot demningen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.