Hopp til innhold

– Tull at det ikke finnes alternativ til å jobbe tilknyttet gruvedrift

Max Mackhé mener det er tull at man må involvere seg i gruvedrift fordi det ikke finnes andre muligheter for arbeid.

Max Mackhè

– Om det er slik at man klager på at det ikke finnes jobb i kommunen, er det feil. Det finnes jobb, sier Max Mackhé – som har et stort engasjement i saken.

Foto: Elin Anna Labba

– Noen sier at man må ta jobben, for det finnes ingenandre jobber. Det er tull, sier Max Mackhé.

– Sysselsetting tilknyttet gruvedrift er ingen langsiktig investering, mener han.

Mackhé er tidligere dreng i reindrifta, og jobber som sykepleier i Kautokeino.

Kommer aldri til å savne jobb

Nå vil han ta et oppgjør med dem som vil ta arbeid knyttet til gruvedrift, enten det gjelder gull, malm, kobber, nikkel eller jern, og uansett i samiske strøk, ut fra premisset om at andre jobber ikke er å oppdrive.

Kirkenes-gruveåpning

Mineral- og bergverksindustrien presser på i det samiske samfunn på tvers av grensene.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Utdann dere innen helsevesenet og jobb som sykepleier, helsearbeider, vernepleier, pleieassistent, lege eller hva som helst innen helse og omsorg, og dere kommer aldri til å savne jobb, ikke i Kautokeino, ikke i Jokkmokk, ikke i Tärnaby eller andre steder heller.

– En jobb innen helse og omsorg regnes kanskje ikke som et ordentlig arbeid? Er det kjedelig arbeid? Ja, kanskje er det det, men behovet er der.

– Vi er underbemannet og kunne trengt et par hender til.

Max Mackhé er fødd i Jämtland i Sverige, men jobber i dag som sykepleier i Kautokeino, og er også artist. Han har vært dreng i Sirges sameby i Jokkmokk i ti år.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vil ikke gamle

– Greit nok, dette er ingen raske penger, men hederlig arbeid og man får lønn slik at man klarer seg. Du trenger ingen utdanning for å være pleieassistent, sier han.

Mackhé har tidligere engasjert mot blant annet dyrevernsorganisasjonen WIPA og Tromsø trekk av søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for språk.

– Få deg en utdanning innen omsorg og helse om du er redd for å gå arbeidsledig. Det arbeidet du gjør senere kommer ikke gamble med vårt land og våre vann – det vi skal spise og leve av, oppfordrer han.

Alle er ikke like

Anders P. Sara (24) arbeider for Diamantboring Nord AS, et Kautokeino-firma som har gjort forundersøkelser i Kautokeino på oppdrag fra det svenske mineralselskapet Arctic Gold AS.

Anders P. Sara

Anders P. Sara og Per Oddvar Holmen i Diamantboring Nord AS er blant dem som har avdekket at det ligger store mengder gull og kobber i Biedjovággi.

Foto: Kenneth Hætta

Han føler seg ikke truffet av Mackhés karriereveiledning. Han sier han driver med forundersøkelser og har ingen planer om å skifte beite.

– Alle kan ikke jobbe innen helse og omsorg. Vi er forskjellige. Jeg trives med den jobben jeg har, sier han på telefon ute på feltet.

– Alle kan ikke jobbe med mennesker. Jeg har det litt mer fritt og ingen over skulderen. Jeg trives dessuten under åpen himmel.


Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.