– Dette er en viktig lov som tillater oss å gå videre og å se fremover. Målet er å bli kvitt diskriminering av urfolk og å gi et signal om at urfolk er en del av den øvrige befolkningen, sier Bienvenu Okiemy.
Han er kommunikasjonsminister i Kongo og deltar på FNs Permanente Forum for urfolk i New York, og var kommet for å fortelle om hvordan nasjonalforsamlingen i fjor vedtok den aller første urfolksloven i kontinentet.
– Vi er stolte av å gå foran som et godt eksempel og vi forventer at andre land i Afrika følger oss, sier Bienvenu Okiemy.
Nederst på rangstigen
FNs Permanente Forum er inne i sitt ellevte år og omtrent like lenge har forumet vært bekymret for situasjonen til de mange urfolkene i Afrika. Prosessen med å vedta denne loven i Kongo har vært både lang og byråkratisk. I flere år har urfolkssamfunnet representert ved forumet og ulike organisasjoner lagt press på staten for å anerkjenne urfolk.
Cirka 10 prosent av Kongos befolkning tilhører urfolket mbuti, som betyr skogfolket. Befolkningen i landet som teller 70 millioner mennesker, er blant verdens fattigste til tross for at landet er rikt på naturressurser, og urfolket er nederst på rangstigen.
I både fred- og krigstid har de blitt fordrevet fra sine tradisjonelle landområder, og loven har inntil nylig ikke gitt urfolk noen spesielle rettigheter.
Etter år med krig og uro, er staten DR Kongo langt fra en velfungerende stat. Problemet med korrupsjon er stort. Krigen i Kongo sluttet offisielt i 2003, men likevel er det fortsatt konflikt i store deler av landet, og en av verdens verste humanitære kriser finner sted her.
Grunnloven har nylig blitt endret til at alle innbyggerne i landet skal ha like rettigheter, og skogloven sier at skogsfolket skal bli hørt når det gjelder bruk av skogen. Den nye urfolksloven gir også urfolkene rett til å bli konsultert, men viktigst er kanskje retten til helse- og sosialtjenester.
– Vi vet at HIV og AIDS er et stort problem blant urfolket. Vi vil iverksette egne kunnskaps- og helsekampanjer for å øke kunnskapen om helse og seksualitet blant urfolk, sier Okiemy.
De siste 50 årene har levesettet endret seg for størstedelen av befolkningen i DR Kongo, men for urfolket er regnskogen fremdeles viktig som livsgrunnlag for de aller fleste. De færreste har jobb og inntekt, og det er få butikker å handle varer i.
Hvis skogen blir borte finnes ingen pensjon eller arbeidsledighetstrygd for dem. Folk dyrker maten sin selv, finner ved og går på jakt i skogen.
Edward John som denne uken ble valgt til ny leder av FNs Permanente Forum for urfolk, er glad for at Kongo nå har tatt et viktig skritt i riktig retning.
– For bare ti år siden ville ikke de fleste afrikanske stater engang anerkjenne at de hadde urfolk i sine land. Jeg blir varm om hjertet når regjeringen nå tar dette grepet for å gjøre opp for gammel urett.
Den nye lederen Edward John av urfolksforumet, er glad for at Kongo har vedtatt en urfolkslov.
Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
– Håper at noen lytter
Edward John sier at forumets rolle har vært viktig i de elleve årene det har eksistert.
Nå begynner man å se resultater av et langvarig diplomatisk arbeid.
– Forumets anbefalinger er viktige for all verdens 370 millioner urfolk. Hvordan de blir fulgt opp derimot, er en annen sak. Men urfolks felles stemme kan ikke bli fortiet av statene, sier Ed John.
– Men enkelte vil si at dette er en papirmølle der rapport etter rapport blir skrevet uten at noe skjer?
– Man kan alltid se på glasset som halvfullt eller halvtomt. Dette er vår dør inn til FN, det har urfolk aldri hatt. Vi er inne i FN, for et par tiår siden fikk ikke urfolk engang stå utenfor.
– Forumet er fortsatt et sted for verdens urfolk der de kan snakke høyt om det som skjer i sine respektive hjemland. Det er et sted hvor vi kommer år etter år med et håp om at noen der ute lytter til oss.
Rundt fem prosent av verdens befolkning, tilhører urbefolkningen. Blant verdens fattige er en tredjedel tilhørende urfolk.
1800 delegater fra hele verden er samlet til den ellevte sesjonen av FNs Permanente forum for urfolk. Her fra åpningen i FNs generalforsamling.
Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
Urfolk spist av kannibaler
Lars-Ante Baer fra svensk side av Sápmi er tidligere medlem av FNs Permanente Forum for urfolk. Han husker spesielt godt da Ole Henrik Magga i 2002 ledet forumet og de fikk bekymringsmeldinger om kannibalisme i Kongo.
– Forumet fikk høre at opprørssoldater drepte og spiste urfolk i Kongo, og forumet løftet da saken til FNs Sikkerhetsråd. Da rådet undersøkte saken, viste det seg at det stemte. Det var veldig spesielt, sier han.
Urfolk er tabu i Afrika
Tidligere forummedlem Lars Ante Baer.
Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
Tidligere forummedlem Lars Ante Baer er overbevist om at FNs Permanente Forum har vært til stor hjelp for de mange urfolkene i Afrika. Det at et FN-organ tar opp saker utøver også et press mot statene.
– Det er fortsatt store uroligheter i Kongo, og situasjonen for urfolk er fortsatt vanskelig. Men jeg er glad for at Kongo våger å være stolt av urfolksloven, for urfolksspørsmål er vanskelig i Afrika og fortsatt tabu i mange land. Og det ser ut til at det går i riktig retning, skritt for skritt.
– Hvorfor går det så sakte i Afrika?
– Afrika har lidd under kolonisering og dette er en del av den europeiske arven. Statene ble tegnet opp uten at man tok hensyn til de gruppene som bodde i de områdene. Dessuten var kolonistenes holdning til urfolk at de ikke var like mye menneske som andre, det opplevde man jo også i Sápmi, at man ble ansett som noe lavere enn andre, nesten som dyr. Det henger fortsatt igjen.
– Men Afrika er i ferd med å endre seg og vi ser mer og mer av demokratiske prosesser som iverksettes i et kontinent som har vært preget av diktatur, sier Baer.
FNs assisterende generalsekretær for menneskerettigheter Ivan Šimonovic har i dag vært i den østlige delen av Kongo, der vold mot sivile har økt betraktelig de siste ukene.
Det er spesielt væpnede opprørsgrupper som er i konflikt med regjeringsstyrkene, som er en trussel mot befolkningen. Šimonovic er bekymret for menneskerettighetsbrudd i landet.
Tall fra FNs høykommisær for menneskerettigheter viser at nærmere 50.000 mennesker siden april i år er drevet på flukt på grunn av urolighetene.
53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.
Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.
Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.
Her er kunsten til Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks utstit på Nasjonalmuseet:
Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.
40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.
Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.
Dá lea Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks Nationálamuseas.
