Hopp til innhold

Urfolk stanset milliardprosjekt

Urfolk i Chile fikk Høyesterett til å stanse et gruveprosjekt verdt 22 milliarder kroner.

Gruvedrift i Chile
Foto: ARIEL MARINKOVIC / Afp

Chilensk høyesterett opprettholdt dommen fra en tidligere sak, der urfolk ba om stans i gruveutvinningsprosjektet. Høyesterett trakk tilbake konsesjonen for utvinning av kopper og gull, årsaken til stansingen av prosjektarbeidet er miljø og urfolkenes rett til å bli hørt i slike saker.

Det canadiske gruveselskapet Goldcorp Inc fikk sin konsesjonen inndratt som følge av en klage sendt inn av en gruppe jordbruksurfolk. Fredag valgte Chilensk høyesterett å opprettholde dommen.

Stanset all utviklingsarbeid

Det Vancouver baserte selskapet Goldcorp sier nå at de har stanset all utviklingsarbeid i El Morro etter begjering av dommen. Forventet byggestart for prosjektet var september, og innledende produksjon var ment å begynne i 2017.
Utvinningsprosjektet har en estimert kostnad på 22 milliarder kroner.

Anlegget i El Morro i den mineralrike Atacama regionen er ventet å produsere cirka 90 millioner tonn med kopper, og 6 tonn med gull, hvert år.

Det er ventet at kopperindustrien vil møte stadig større motstand fra lokale grupperinger, som krever bedre miljøvern og en andel av de nye rikdommene.

Etter nyhetene gikk sank selskapet Goldcorp Inc på børsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gruvedrift i Chile

Chile produserer en tredjedel av verdens kopper.

Foto: IVAN ALVARADO / Reuters

Urbefolkningsadvokat Laura Seelau jobber i Chille og sier til NRK Sápmi at det ikke er første gang urfolk i Chile vinner frem i Chilensk rett og begrunner dette med at Chilenske myndigheter har valgt å følge ILO 169.

Hun påpeker at selv om ILO 169 ligger til grunne for avgjørelsen så er det ennå er en lang vei å gå for chilenske urfolk.

Førsteamunensis Mathias Åhren sa til NRK Sápmi at det er en ny trend på gang og urfolk blir hørt, og at de stadig oftere vinner frem i sine krav om likerett.

Kan gi skyhøye kopperpriser

Professor Gustavo Lagos, ved det Katolske Universitets gruvesenter i Santiago, Chile, sier at høyesterettsdommen kan øke gruveprosjektets kostnader dramatisk.

– Denne avgjørelsen vil føre til at samfunnene vil føle at de har makt, sier Lagos.

– Jeg tror vi kommer til å se flere slike innklaginger. Gruveselskap må vise langt mer varsomhet og forsiktighet, for det er helt klart at en utsettelse av prosjektet er veldig dyrt.

Høyesterettsdommen er ikke den første av sin sak, men er den første som forkaster et så stort gruveprosjekt. Lagos sier saken også vil sette presedens for fremtidige saker.

Chile produserer en tredjedel av verdens kopper og stans i store prosjekter som denne kan føre til skyhøy pris på kopper.


Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK