25.10.2014
Maŋimuš ođđasat sámegillii

– Unge samer bør få talerett

Tuomas Aslak Juuso og Laura-Maija Niittyvuopio (Foto: Siv Eli Vuoab/NRK)

Tuomas Aslak Juuso fra Suoma Sámi Nuorat og Laura-Maija Niittyvuopio vil at ungdom selv skal få bestemme.

Foto: Siv Eli Vuoab/NRK

I det finske Sametinget får ungdom taletid på lik linje som politikerne. Det bør Norge og Sverige adoptere, mener finsk minister.

Elleve unge samer fra finsk side av Sápmi deltar denne uken i FNs permanente forum for urfolk (UNPFII), som i år har samlet mer enn 1800 delegater fra hele verden.

En del av disse delegatene er engasjert urfolksungdom.

Sammen med den finske FN-ambassadøren inviterte de finske unge samene til et møte der temaet var unge samers mulighet til å være med å påvirke i samepolitikken.

Ungdom fra finsk side av Sápmi har nemlig en direkte kanal til de samiske folkevalgte politikerne, noe som de er helt alene om.

– Det er veldig unikt at vi har talerett i Sametinget ved plenumsmøter. Det er spesielt og samisk ungdom i Norge og Sverige har ikke den samme muligheten, sier Laura-Maija Niittyvuopio.

Les hele uttalelsen til ungdomsrådslederen her.

Sametinget i Finland

  • Sámediggi (nordsamisk) eller Saamelaiskäräjät (finsk) er et forvaltingsorgan for samene i Finland med 21 representanter i et folkevalgt parlament.
  • Ble stiftet i 1996, da det erstattet det samiske parlamentsutvalget (saamelaisvaltuuskunta) fra 1973.
  • Dette er det høyeste politiske organet for samer i Finland og det hører under justisdepartementet og ikke den finske staten.
  • Den viktigste oppgaven er å planlegge og å sette ut i livet det samiske kulturelle selvstyret som er slått fast i den finske grunnloven.
  • Sametinget disponerer de bevilgningene den finske staten gir til samiske formål.

Kilde: Wikipedia

Unge perspektiver

Hun er leder i det finske sametingets ungdomsråd som ble etablert i 2011 og som har 15 medlemmer i alderen 15-25 år.

Hun håper at samiske unge i de andre sametingene også vil få den samme muligheten. Det er viktig fordi Sametinget tradisjonelt sett har få unge representanter som kan jobbe for de sakene som unge engasjerer seg i.

– Denne perioden er det riktignok mange unge sametingspolitikere i det finske Sametinget, men de unge er uansett i mindretall. Det er bare sunt å få unge perspektiver og nye ideer inn i samepolitikken, sier hun.

God oppmuntring til unge

Laura-Maija Niittyvuopio får støtte fra tidligere utdannings- og kulturminister Stefan Wallin, som nå er forsvarsminister i Finland.

– Det er veldig viktig at ungdom får en naturlig plass i politikken. Regjeringen må legge til rette for at det kan skje og i Finland har vi blant annet en egen ungdomslov som forplikter politikerne å ta hensyn til det som de unge sier og mener.

Stefan Wallin sier at flere kommuner i Finland også har egne ungdomsråd som kommunepolitikerne er i dialog med når det gjelder saker som angår unge. Han er også veldig glad for at Sametinget i Finland tar unge røster på alvor.

– Er det noe som de andre sametingene også bør gjøre?

Stefan Wallin (Foto: Siv Eli Vuolab/NRK)

Minister Stefan Wallin.

Foto: Siv Eli Vuolab/NRK

– Det er alltid bra å slippe inn unge krefter. Det er en god måte å øke den unge deltakelsen i politikken og en oppmuntring til ungdom som er samfunnsengasjert. Det gir også et bra signal ut og jeg synes at det er en metode som gjerne kan adopteres til andre steder, sier Wallin til NRK.

Jobber med saken

Áike Selfors i det norske sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) sier at de lenge har forsøkt å få til den samme ordningen til norskside av Sápmi. Det er en sak som det fortsatt jobbes med.

– Det er kjempeviktig for unge å få en slik talerett for å få frem våre meninger. Vi har ikke så mange kanaler vi kan nå igjennom og en slik mulighet ville gitt oss anledning til å snakke til hele Sametinget. Nå snakker vi i korridorene, men vi savner en mer formell kanal, sier Selfors.

Tas på alvor

Det kan Laura-Maija Niittyvuopio kjenne seg igjen i. Hun sier at man som ung og engasjert innimellom må «snakke hardere og høyere» enn andre for å bli hørt.

Samarbeidet med sametingspolitikerne i Finland har likevel vært bra.

– Sametinget tar oss på alvor. Vi er mange unge her, det viser at samiske politikere i Finland har tillit til oss. De gir oss en reell mulighet til å være med.

Uengasjerte?

Ungdomsrådslederen i det finske sametinget sier at en av de store utfordringene i Finland er at 65 prosent av samisk ungdom bor utenfor de tradisjonelle samiske områdene.

Det er ikke derfor alltid like lett å nå ut til alle dem. En annen utfordring er å få samisk ungdom til å engasjere seg i samepolitikk. Det kan ha sammenheng med at det er lite informasjon for unge samer om hvilke muligheter man har og hvilke rettigheter som gjelder.

– Til høsten vil vi derfor arrangere en stor ungdomskonferanse i Helsingfors for å forsøke å nå ut til de mange unge samer som bor i byene for å spre informasjon og samles. Vi vil også invitere regjeringen for å komme og bli kjent med oss, sier Niittyvuopio.

Forsvarsminister Stefan Wallin oppmuntrer også ungdom til å bry seg. Aktive ungdommer som hever stemmene sine kan ikke ignoreres.

– Det er et signal til politikerne. Er ungdommen stille og passiv, så kan politikerne gjemme seg bak tausheten. Jeg vil oppfordre all ungdom å engasjere seg, det er spesielt viktig at minoritetsungdommer benytter seg av den muligheten, sier Wallin.

10 siste fra NRK Sápmi

Hvit buffer 2
Mánáid TVHvit buffer

Hvit buffer 2
NRK Sápmi (NRKSapmi) on Twitter
Kommenter på facebook

  • Tips oss
  • Kárášjohka/ Karasjok
  • E-post: samivaktsjef@nrk.no
  • Evenskjer
  • Guovdageaidnu/ Kautokeino
  • Gáivuotna/ Kåfjord
  • Oslo
  • Snoasa/ Snåsa
  • Deatnu/ Tana
  • Tromsa/ Tromsø
  • Divttasvuotna/ Tysfjord