Unge og lovende

– Er det noen her som har noen eksempler på hvordan urfolks menneskerettigheter blir brutt?

Noen nølende hender strekker seg mot taket. En ung kvinne fra Canada sier at urfolksungdom ofte opplever at språket deres ikke blir respektert i utdanningssystemet. En ung mann fra Borneo sier at urfolk er mer utsatt for vold enn andre.

Overalt på Manhattan i New York har det blitt arrangert ulike såkalte caucuser i flere dager. Det er forberedende møter i forkant av Forente Nasjoners ellevte sesjon av permanent forum for urfolk som startet mandag denne uken. Mer enn 1800 delegater fra hele verden er ventet til forumet som varer i to uker fremover.

Sterkere sammen

Et sekstitalls unge mennesker med urfolksbakgrunn fra alle verdens hjørner har samlet seg i en bygning på hjørnet av Fifth Avenue. Det er ikke shopping som står på agendaen i dag. På et smalt loft med en bråkete aircondition som surrer over hodene deres, diskuteres det urfolksrettigheter.

Dette er ikke som de andre caucus-møtene der en etter en ber om ordet, mens alle andre lytter. På ungdomsmøtet skal de jobbe i grupper, de skal diskutere og de skal ha det gøy.

Plutselig ber ordstyreren ungdommen om å reise seg. Energinivået er lavt etter flere timer på harde trestoler. De skal tråkke hardt i gulvet, så fort de klarer. De tråkker og tramper på marginaliseringen av urfolk. Latteren løsner og to av ungdommene gir hverandre en klem.

– Enkelte urfolksunge opplever at de ikke blir tatt med i diskusjonene, andre får ikke lov til å si sin egen mening. Dette er unges arena der man kan si noe fra et ungt perspektiv. Og vi er en global gruppe, det gjør at vi står mye sterkere sammen, sier en ung kvinne fra mellom-Amerika.

Neste generasjon urfolksledere

I år er det andre gang at urfolksungdom arrangerer sitt eget forhåndsmøte. For noen er dette det aller første møte med FN-systemet og urfolksrett på internasjonalt nivå, andre har igjen vært her mange ganger.

– Her lærer ungdom hvordan de utformer uttalelser til FN, hvem de skal fremme saker det for og de blir kjent med de ulike mekanismene. De får møte forummedlemmene, spesialrapportøren og andre prominente folk innen FN, sier Jocelyn Hung Chien (27).

Hun er leder av den globale ungdomsgruppen, og har stått i spissen for egne møter for unge under urfolksforumet. Allerede i 2002 da det aller første permanente forum for urfolk ble arrangert, kom ungdom sammen, men da ikke-organiserte møter.

Den globale ungdomsgruppen ble offisielt dannet i 2006, men urfolksforumet aksepterte ikke ungdomsgruppen som et rådgivende organ før to år etter.

Jocelyn Hung Chien tilhører et av Taiwans urfolk. I år er det sjette gang at hun deltar på permanent forum for urfolk som ungdomsrepresentant.

– Jeg vender stadig tilbake fordi vi sammen utveksler erfaringer og kunnskap, vi lærer hverandre å kjenne og vi innser at vi ikke er så ulike selv om vi kommer fra ulike steder i verden. Det er en stor trøst å vite at man ikke er alene om å møte de samme utfordringene, det er en stor inspirasjon å møtes og snakke om mulige løsninger, sier Hung Chien.

– Vi bygger opp sterke vennskap og global solidaritet. Det er viktig.

• Les også: Toppmøte for urfolk

Forvirrende FN

Jocelyn Hung Chien sier at mange urfolksungdommer får ikke nok informasjon om hvordan de internasjonale mekanismene fungerer, og når de kommer til FN for aller første gang, så er det lett å bli forvirret.

Og da havner ungdom utenfor de store diskusjonene, for de færreste har tid til å forklare dem om hva som egentlig skjer.

Derfor arrangeres det egne møter for ungdom, der man blir kjent med det mektige FN-systemet, urfolks- og menneskerettigheter– og ikke minst med hverandre. Slik blir man også kjent med seg selv, og man læres opp i internasjonal diplomati.

Ungdomsgruppa eller Youth Caucus vil komme sammen flere ganger i løpet av forumsmøtet for å skrive globale fellesuttalelser som vil fremmes for forumet i løpet av de neste to ukene.

Høvdingbesøk

Programmet er tett denne dagen, men når den nye lederen av urfolksforumet kommer uanmeldt, så ryddes det plass til ham. Han er First Nations leder fra Canada og godt kjent blant urfolk, også blant flere av de engasjerte ungdommene.

– Så fint å være her med dere. Jeg vil be dere om å heve stemmene deres, her har dere muligheten til å bli hørt. Dere er viktige for forumet og for urfolkssamfunnet.

• Les også: Høvding blir ny leder

– Dere skal ta kampen for urfolksrettigheter med dere videre i fremtiden, sier høvding Edward John til de unge delegatene som nikker høflig.

Grand Chief - eller høvding Edward John har i flere tiår arbeidet med urfolksspørsmål, både på et lokalt, regionalt og internasjonalt nivå.

Nå skal han lede forumet i det kommende året, og lover overfor de unge at han vil lytte til dem. Hans råd til unge urfolk er å søke sammen.

– Det er viktig å lære hverandre å kjenne og å bygge sterke nettverk. Det er viktig for dem å vite hva som er de store forskjellene blant urfolk i dag, men også viktig å se at man faktisk har mye til felles også, sier John til NRK.

Verdensallianser

Blant delegatene sitter også Áike Selfors, som sitter i det norske Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Det er første gang at han deltar på urfolksforumet i New York.

– Det er viktig å komme sammen, og å lære mer om hvordan situasjonen er for ulike urfolk. De utfordringene som urfolk verden over møter, er relevante for alle urfolk. Vi ser at de utfordringene som samisk ungdom møter, er noe som skjer også andre steder, sier han.

Som ung minoritet er man i en dårligere posisjon enn majoriteten. I storsamfunnet vil alltid minoriteten måtte kjempe mest.

– Derfor må vi søke allianser på tvers av landegrenser. Det er kanskje det aller viktigste, sier han.

Diskriminering i Sápmi

Blant verdens urfolk er det samiske folket blant de mest privilegerte. På forumet møter man mennesker som blir forfulgt og diskriminert av myndighetene, mennesker som blir møtt med vold bare fordi de er et urfolk, og mennesker som lever i fattigdom.

SUPU-medlem Áike Selfors medgir at det er et kontrastfylt møte.

– Man føler seg heldig fordi man ikke blir forfulgt for å ytre sine meninger og vi har det veldig godt og trygt.

– Samtidig kan man kjenne seg igjen i det å bli diskriminert, vi har jo blant annet sett hvordan det samiske språket ikke tolereres på skilt og vi har opplevd mye samehets i kjølvannet av debatten om det samiske Tromsø, sier Áike Selfors.