24.04.2014
Maŋimuš ođđasat sámegillii

Vil kaste egne styremedlemmer ut av Tanavassdragets fiskeforvaltning

Laksbreveierforening for Tanavassdraget, esktraordinær årsmøte 6. mars 2010 (Foto: Nils Henrik Måsø/NRK)

Møte i Laksbreveierforeningen for Tanavassdraget (her fra et tidligere ekstraordinært årsmøte i mars 2010)

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

Signalene fra garnfiskere i Tanavassdraget er klare. Grunnet misnøye med laksefiskeinnskrenkninger, vil de kaste sine egne representanter ut av vassdragsforvaltningsstyret som regulerer laksefisket.

Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF)

  • (...) ble etablert i mars 2011 og er et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget.
  • De viktigste oppgavene er av privatrettslig karakter, som å organisere fisket, sørge for tilstrekkelig fiskeoppsyn, ha ansvar for drift samt forvalte inntekter fra salg av fiskekort. Disse oppgavene var tidligere tillagt statlige organer.
  • Tanavassdragets fiskeforvaltning skal også bidra til langsiktig bevaring av fiskeressursene og delta i samarbeidet med Finland om forvaltningen av vassdraget.
  • Tanavassdragets fiskeforvaltning har et styre på ni medlemmer, hvorav fem er oppnevnt av laksebreveierne, mens Tana og Karasjok kommuner har oppnevnt to representanter hver med stangfiskerett, uten laksebrev. De fiskeberettigede har flertall i det lokale forvaltningsorganet. Styrets virketid er normalt 4 år.

Kilde: Tanafisk.no

Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget (LBT), som organiserer en stor del av garnfiskerettshavere i vassdraget, avholdt nylig sitt årsmøte i Sirma i Tana (ekstern lenke).

Det var forventet høy temperatur på årsmøtet, grunnet de nye fiskereglene og innskrenkningene av laksefisket i Tanaelva med sideelver – og høy temperatur ble det.

Laksebreveierne er representerte i vassdragsforvaltningsorganet med et flertall av styresammensetningen (se faktaboks til høyre).

Men laksbreveierne er ifølge sitt eget årsmøte, langt i fra tilfreds med sine egne representanters arbeid i forvaltningen av laksefisket i Tanavassdraget.

Fremmet og vedtok «mistillitsforslag»

Et av laksebreveiernes første og viktigste punkter på årsmøtesakslista, var «evaluering av Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF)».

Utfallet her ble at et overveldende flertall av de oppmøtte laksebreveierne – rundt 3/4-deler – støttet og vedtok et forslag som på sikt har som målsetning å bytte ut sine egne, faste representanter ut av styret i vassdragsforvaltningen – allerede denne sommeren.

Etter det NRK erfarer, skal det ha vært til sammen 48 laksebreveiere på møtet med stemmerett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stengselsfiske i Tana (Foto: Tor-Emil Schanche/NRK)

Stengselfiske i Tanaelva.

Foto: Tor-Emil Schanche/NRK

– Vi synes reglene er helt høl i huet

Laksebreveierforeningens møteleder på årsmøtet, Asbjørn Guttorm, bekrefter den store misnøyen blant foreningens medlemmer – med de nye fiskereglene.

De nye fiskereglene medfører blant annet følgende for laksefisket i Tanavassdraget:

  • Hunnlaks over 5 kilo må slippes ut i elva igjen, dersom den fanges i den delen av vassdraget som ikke utgjør riksgrense mot Finland. Fanges den i riksgrensestrekningen, trenger man ikke å slippe den ut igjen.
  • All hunnlaks – uansett størrelse – gjenutsettes i Polmakelva, Lakšjohka og Váljohka med sideelver, og Leavvajohka.
  • De som har fiskerett i den delen av Tanaelva som danner riksgrense mot Finland, må kun betale 50 kr for sesongfiskekort – mot 200 kr for de som har fiskerett i den «helnorske» delen av vassdraget.
  • De som betaler 50 kr får fiske tre uker lengre av laksefiskesesongen med stengsel eller settegarn, enn de som betaler 200.
  • Drivgarnfiskeperioden er 20. mai til 15. juni. Men de som betaler 200 kr, får kun fiske med drivgarn innad perioden fra mandag kl 18 til onsdag kl 18.
  • De som betaler 50 kr og har fiskerett langs finskegrensa, får fiske med drivgarn etter de «gamle» reglene – mandag kl 18 til torsdag kl 18 - altså et helt døgn mer enn de som betaler 200 kr i fiskekortavgift.

– Og vi mener reglene er helt høl i huet, sier årsmøteleder Asbjørn Guttorm.

Disse nye innskrenkningene og fiskereglene er, ifølge Guttorm, en stor del av årsaken til at garnfiskerne ønsker å kaste deler av styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Hør Asbjørn Guttorm i LBT – her:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stengselsfanget laks fra Tanaelva (Foto: Tor-Emil Schanche/NRK)

Stengselsfanget laks fra Tanaelva.

Foto: Tor-Emil Schanche/NRK

– Vi er ikke fornøyd med vassdragsforvaltningen

Møteleder Asbjørn Guttorm ønsker å understreke at garnfiskerettsinnehaverne ikke er i mot fiskebesparende tiltak.

– Men det er helt galt å begynne med dette nå i denne fasen, med tanke på forhandlingene med Finland, sier han.

Guttorm mener man burde ventet med å innføre denne type innskrenkninger av laksefisket, til etter at nye felles fiskeregler er utformet for hele vassdraget, i lag med Finland.

Asbjørn Guttorm bekrefter at laksebreveierne nå har forlanget at Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) innkaller til ekstra-ordinært fellesmøte (lakseting) – innen 15. juni i år.

– Den jobben som vi må gjøre nå i mellomtiden, er å oppsøke hver enkelt garnfiskerettighetshaver i Tanavassdraget, for å få en tilslutning – hvor man svarer «ja» eller «nei» til forslaget som vi fremmet på årsmøtet i Sirma, forteller Guttorm.

Dersom et overveldende flertall av garnfiskerettighetshaverne svarer «ja», blir fem av de ni som i dag sitter i TF-styret, med stor sannsynlighet kastet – og byttet ut.

– Fullt mulig å stille våre posisjoner til disposisjon

Leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning (Foto: Piera Balto/NRK)

– Jeg tolker forslaget og vedtaket fra årsmøtet i Laksebreveierforeningen som mistillit, bedyrer leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen.

Foto: Piera Balto/NRK

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen, mener laksebreveierne med sitt vedtak setter sine egne rettigheter foran hensynet til bevaring av laksen.

– For mitt vedkommende tok jeg vedtaket fra laksebreveierene til etterretning – og registrerer at det er uenighet med den linja som vi styrer etter, fra laksebreveiernes side, sier Samuelsen.

– Mistillit?

– Jeg kaller dette for mistillit, ja. Det vil jeg betegne dette som, svarer vassdragsforvaltningsleder Samuelsen.

Helge Samuelsen vil nå innkalle Tanavassdragets fiskeforvaltning til et styremøte, for å informere om situasjonen som nå har oppstått.

– Ut i fra dette vil vi se hva vi gjør. Jeg ønsker på ingen måte å vanskeliggjøre noe her.

Men er det mulig at du og dine styremedlemmer som representerer laksebreveierne i Tanavassdragsforvaltningen, stiller deres posisjoner til disposisjon?

– Det vil være fullt mulig det, ja. Jeg ser det som litt problematisk å drifte hvis man ikke har tillit til den jobben man skal gjennomføre, svarer Helge Samuelsen.

Hør leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen – her:

Har hjemmel til å kaste eller bytte styremedlemmer

I forskriften som regulerer hvordan den lokale forvaltningen av Tanalaksefisket skal utføres, finnes en egen paragraf som muliggjør utskiftning av TFs styremedlemmer – når som helst (ekstern lenke).

I deler av paragraf 6 i «Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget» heter det:

  • Tanavassdragets fiskeforvaltning skal ha ni medlemmer (...) og kan skiftes ut i funksjonsperioden.

NB! Det har ikke lyktes NRK å få tak i LBT-leder Jorunn Sottinen.

Fangsten i Tanaelva

  • Gjennomsnittlig fangst i hele vassdraget 1972-2008: 133.3 tonn.
  • Toppår: 250.6 tonn (1976, 2001)
  • Bunnår i perioden 1974-2008: 69.9 tonn (1979)
  • Fangst 2009: 62,8 tonn. Norsk side 26.8 tonn. Finsk side 36 tonn.
  • Fangst 2010: 90,6 tonn. Norsk side 43,5 tonn. Finsk side 47 tonn.
  • Av den totale laksefangsten er gjennomsnittlig 58% tatt på stang, 19% på stengsel, 12% på drivgarn og 10% på settegarn.
  • Norske og finske turistfiskeres totalfangst i snitt utgjør 24%. De siste årene har andelen vært 28-32%.
  • Av stangfangsten i vassdraget har turistene på finsk og norsk side tatt i snitt 42 %, de siste årene har andelen steget helt opp til 50–55 %.
  • Finske tilreisendes andel av den totale laksefangsten i hele Tanavassdraget har i gjennomsnitt for hele perioden ligget på 19 %, men de siste årene har den vært 26–30%.
  • Kilde: Fylkesmannen i Finnmark

Om Tanavassdraget

Laksefiske i Tanaelva
Foto: Nils Henrik Måsø/NRK
  • Tanavassdraget er det viktigste og det største laksevassdraget i Norge og Finland, og et av verdens mest produktive laksevassdrag. Med sitt nedslagsfeltet på 16.386 km² utgjør det til sammenlikning 1/ 4 av Finnmark fylkes areal.
  • Det er 17 større sideelver som sammen med hovedelva har en lakseførende strekning på totalt 1100 km. Om elvene kunne strekkes ut i en strekning, så ville det rekke en endeløs strekning fra Tana og til Fauske, eller fra Oslo til Mo i Rana.
  • Vassdraget renner fra syd mot nord og selve Tanaelva begynner fra samløpet av Anarjohka og Karasjohka like syd for den finske bygda Karigasniemi.
  • Strekningen som danner riksgrensestrekningen er 283 km lang. Denne strekningen begynner i de øvre delene av Anarjohka og strekker seg til Båteng på norsk side og Nourgam på finsk side. (KILDE: tanalaks.no)
Kommentarsystemer er levert av DISQUS. NRK står ikke ansvarlig for misbruk av Disqus gjennom andre installasjoner enn på NRK.

10 siste fra NRK Sápmi

Hvit buffer 2
Mánáid TVHvit buffer

Hvit buffer 2
NRK Sápmi (NRKSapmi) on Twitter
Kommenter på facebook

  • Tips oss
  • Kárášjohka/ Karasjok
  • E-post: samivaktsjef@nrk.no
  • Evenskjer
  • Guovdageaidnu/ Kautokeino
  • Gáivuotna/ Kåfjord
  • Oslo
  • Snoasa/ Snåsa
  • Deatnu/ Tana
  • Tromsa/ Tromsø
  • Divttasvuotna/ Tysfjord