Hopp til innhold

Arbeider for en ny grenseavtale

Til tross for motvillige svenske reindriftssamer fortsetter svenske og norske myndigheter arbeidet med en ny regulerende konvensjon.

Rein

Reinen ønskes ikke velkommen av norske reinmyndigheter til Lenvikhalvøya i Troms fylke, dette til stor fortvilelse for svenske reindriftsutøvere.

Foto: Lise Åserud/Scanpix

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp)

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

Det bekrefter mat- og landbruksminister Lars Peder Brekk.

–Jeg pratet med den svenske landsbygdsministeren Eskil Erlandsson senest for halvannen måned siden, og da ble vi enige om å få fortgang i arbeidet, sier Brekk.

Det er den svært omtalte konflikten om Lenvikhalvøya den siste tiden, som har satt saken på dagsordenen.

Etter at den regulerende konvensjonen fra 1972 opphørte å gjelde i 2005 har ikke Norge og Sverige blitt enige om en felles avtale som regulerer reinbeiting på tvers av landegrensene.

Motvillige svenske reindriftsutøvere

Eskil Erlandsson

Landsbygdminister i Sverige, Eskil Erlandsson.

Foto: Pawel Flato

Svenske reindriftssamer tviholder på Lappekodisillen (ekstern lenke), og mener dét er den eneste gyldige avtalen mellom landene.

–Så lenge det ikke er ny, ratifisert konvensjon mellom landene, forholder vi oss til Lappekodisillen, har reineieren fra Övre-Soppero, Ulf Dahlberg, tidligere uttalt til NRK Sápmi.

Norske myndigheter på sin side forholder seg til konvensjonen fra 1972, inntil en ny konvensjon er ratifisert.

–Både Erlandsson og jeg er enige om at vi må få til en ny regulerende konvensjon snarest, sier Brekk.

Omstendige forhandlinger

Forhandlingene om den nye konvensjonen startet imidlertid allerede i 2003. Først seks år etter, den 7. oktober 2009, var et utkast klart, og forslaget ble undertegnet av de to landbruksministerne Brekk og Erlandsson.

Etter dette virker det som om arbeidet har stagnert.

– Det som har sinket den nye konvensjonen er motviljen fra visse svenske samebyer. Derfor har vi nå vært i kontakt med det norske Sametingsrådet og ønsker også å komme i dialog med de svenske sametings parlementarikerene, slik at vi fellesskap kan få fortgang i arbeidet mot ratifikasjon og ikrafttredelse.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK