Hopp til innhold

– Mangelfull etterforskning

De to voldtektsdømte nordmennene i Nord-Sverige anker saken på ny til Høyesterett. De mener politiets etterforskning er for dårlig.

Jokkmokk, voldtekt

De to voldtektsdømte fra Indre Finnmark forsøker å få opp saken i Høyesterett i Sverige.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

De to mennene fra Indre Finnmark som i fjor ble dømt for voldtekt av to kvinner under Jokkmokksmarknaden i Nord-Sverige, prøver igjen å få saken opp for Högsta Domstolen, som tilsvarer Høyesterett i Sverige.

– Vi har sendt over en privat undersøkelse av saken til Høyesterett, og som vi nå håper er tilstrekkelig for å få saken opp på ny, sier jurist Trond Sefastsson.

Det er Ođđasat.se som omtaler denne saken i dag.

– Nye bevis i saken

Trond Sefastsson er ansatt som jurist i et firma som heter Rättskonsulterna, et nettverk som gjennomfører private undersøkelser i blant annet straffessaker.

Han har jobbet med denne saken i seks måneder etter at de to dømte nordmennenes foreldre tok kontakt. Han kritiserer politiets etterforskning og sier den er mangelfull. Deres private etterforskning har avdekket nye bevis og nye vitner i saken.

– Den største feilen her er at kvinnenes forklaring endres fra avhør til avhør. Mennenes forklaring derimot, holder vann i forhold til tekniske bevis. Dessuten har vi funnet nye vitner i saken. En av vitnene har sett den angivelige voldtekten, men sier at det var noe helt annet enn det, sier juristen.

Troverdige nye momenter

Voldtektssaken i Jokkmokk

De to samisktalende mennene har hele tiden hevdet sin uskyld.

Foto: SVT Oddasat/Stefan Karlsson

Den ene nordmannen som nå er 28 år gammel, ble dømt for grov voldtekt og voldtekt av to kvinner og fikk en fengselsstraff på fire og et halvt år. Den andre mannen som nå er 27 år gammel, ble dømt for voldtekt og fikk en fengselsstraff på tre år.

De to mennene fra Indre Finnmark har hele tiden hevdet sin uskyld, men ble dømt for voldtekt både i tingretten og i lagmannsretten i fjor.

Mennene anket deretter saken til høyesterett, men retten valgte ikke å ta opp saken til ny behandling .

Jurist Trond Sefastsson sier at deres nye undersøkelse er troverdig.

– Det hender ofte at vi finner nye momenter når vi begynner å jobbe med en sak.

Mangelfull samisk tolking

Tall fra den svenske domstolsadministrasjonen viser at det i fjor kom inn totalt 482 søknader om å få gjenopptatt en sak i Høyesterett, men ingen av disse sakene ble tatt opp til ny behandling.

– I denne saken har jeg en sterk følelse av at det er gjort så mange feil og derfor er det nødvendig å prøve saken for retten på nytt. Det er ikke rettferdig det som har skjedd i denne saken, sier jurist Trond Sefastsson.

Blant annet er det gjort kritiske feil i tolkingen, sier juristen.

– Det finnes opplysninger i saken som er blitt oversatt feil og som har stor betydning, det kan jeg konstatere, sier Sefastsson.

Har bedt Egil Olli om hjelp

De to mennene fra Indre Finnmark er begge samisktalende og har benyttet seg av tolk i retten. Nå har mennene skrevet et brev til Sametinget i Norge og bedt om hjelp i saken da de mener at mangelfull tolking har gjort utslag på dommen.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresident Egil Olli sier at språk er viktig for Sametinget da alle samer skal kunne bruke sitt språk i alle sammenhenger. Nå har presidenten svart på brevet fra de to dømte nordmennene.

I brevet skriver Olli at Sametinget mener at tolking i retten skal foregå på en slik måte at rettssikkerheten blir ivaretatt, og at Sametinget har foreslått forbedringer av tolke- og oversettingsreglene i straffeprosesser i Norge.

Tolking under rettssaker er en utfordring, sier Olli, og han vil blant annet ta opp tolkeproblematikken i rettsvesenet i Samisk parlamentarisk råd (SPR).

– Det er en del av språkarbeidet vårt. Vi ser at det ikke finnes en instans som godkjenner tolker som skal tolke i retten.

Vil ikke kommentere saken

Kammerkollegiet som overvåker tolking og oversetting i Sverige, vil foreløpig ikke uttale seg om dette da de fortsatt jobber med saken.

Vera Gärdemalm er advokat til de to kvinnene i saken, og hun ønsker heller ikke å la seg intervjue av Ođđasat i dag. Hun sier i en kort kommentar at alle har rett til å be om en ny rettsbehandling, men at denne saken allerede er behandlet i to ting der man har funnet tilstrekkelig med bevis til å dømme mennene.

Hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Kart

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK