Hopp til innhold

Realfag ruler i Hammerfest

I fjor valgte 10 elever realafagslinjen på Hammerfeste videregående skole. I år er de 27. Dette gleder oljebransjen.

Workshop på Barentshavkonferansen 2012.

Workshop på Barentshavkonferansen 2012 i Hammerfest.

Foto: Marja-Elina B.Varsi / NRK

– Det er fantastisk! – Det er akkurat det vi trenger, sier fagsjef i Norsk Industri Jørn Sund-Henriksen.

Han har ansvaret for rekrutteringen i bedriften og var en av foreleserne under workshop på Barentshavkonferansen i Hammerfest i går.

LES OGSÅ: Barentshavkonferansen 2012

LES OGSÅ: – Uante muligheter åpner seg i Barentshavet

Skygger unna realfag

Det vakte stor begeistring hos konferansedeltakerne da rektor ved Hammerfest Videregående skole, Marianne Siversten Næss, redegjorde for elevtallet på realfagslinjen. I år har de nemlig opplevd at antall elever som har valgt å lese matte og fysikk har økt med 17 elever i forhold til forrige skoleår, slik at realfagsklassen nå teller 27 elever.

Trenden er nemlig en helt annen ellers i fylket.

Ifølge tall Sund-Henriksen presenterte under gårsdagens workshop var det i 2011 kun 13 elever i Vest-Finnmark som var kvalifisert til å søke ingeniørutdanning. Kun tre av disse søkte. Samtidig faller 75 % av guttene av lasset på yrkeslinjen i den Videregående skolen i Finnmark.

– Det langsiktige problemet er at det er færre og færre som velger avansert matematikk på videregående skole, sier Sund-Henriksen.

– Dermed er det færre som er kompetente til å søke ingeniørutdanning, noe som vi i denne bransjen trenger sårt, sier han.

Hammerfest

Melkøya utenfor Hammerfest i Vest-Finnmark. Det er vel 160 ansatte på Statoils gassanlegg på Melkøya.

Foto: Allan Klo/NRK

Rift om kvalifiserte søkere

Oljeindustriens aktører hadde møtt mannsterke opp på Barentshavkonferansens første del, for å drøfte kompetanseheving i oljeindustrien i nord. Blant deltakerne var bedrifter som Statoil, Eni Norge og Norsk Industri representet.

Beskjeden var klokkeklar. Det er stor mangel på fagfolk i bransjen, spesielt i Nord-Norge, noe som vekker bekymring.

– Generelt trenger industrien i Norge fryktelig mange ingeniører og realister, men den store veksten fremover kommer til å være i Nord-Norge, sier Sund-Henriksen.

Først og fremst kommer det til å være vekst innen olje-og gass, gruvedrift og fornybar energi, og ingeniørstudenter har en lys framtid tror han:

–De som har søkt ingeniørutdanning i år, som er flere enn noensinne, kan vi garantere to til tre jobber hver, sier Sund-Henriksen.

LES OGSÅ: - Må hente utenlandsk ungdom

Vektlegger yrkesveiledning

Rektor ved Hammerfest Videregående skole, Marianne Sivertsen Næss, mener en bevisstgjøring av hvilke behov samfunnet har, er viktig for å få elever til å velge også realfag.

Marianne Sivertsen Næss

Marianne Siversten Næss, rektor ved Hammerfest Videregående Skole.

Foto: Marja-Elina B.Varsi / NRK

– Vi har jobbet over tid for å bevisstgjøre om kompetansemangelen og realfagsmangelen, og nå ser det ut som om vi har nådd fram, sier hun.

Skolen er opptatt av at de unge får en utdanning som er i samsvar med behovet i samfunnet. Hun mener at ansvaret for å veilede de unge ligger hos alle; foreldre, bedrifter, næringsliv og skolen.

– Skolen har utmerket samarbeid med Statoil og Melkøya, som innebærer at elevene en gang i uken får være med på aktiviter og bruke de fasilitetene som bedriften har, og det er kjempeviktig, sier Sivertsen Næss.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.