Hopp til innhold

11 småkraftverk planlegges i reinbeiteområde

11 småkraftverk er planlagt bygd i Kåfjord og Nordreisa kommune i Nord-Troms. NORUT rapport konkluderer med at ni av de 11 kraftverkene vil ha negativ påvirkning for reindrifta i området.

Småkraftverk

11 småkraftverk skal bygges i mindre elver i Nordreisa og Kåfjord i Nord-Troms.

Foto: Scanpix / SCANPIX

I alt 11 småkraftverk søknader fra Nordreisa og Kåfjord i Nord-Troms, skal behandles av Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) etter 18. juni i år. Søknadene skal behandles samtidig og samlet belastning for området skal vurderes.

22 km veg med kraftverkene

Av de 11 planlagte småkraftverkene er det ni som vil være til hinder for reindrifta i området, da det skal bygges tilsammen 22 km veg, ifølge NORUT-rapport 2010:15. Dette vil blant annet hemme kalvingsområdene for Cohkolat- og Birtavarre reinbeitedistrikt, da de ni kraftverkene berør reinbeitedistriktet.

Vegutbygginga og trafikken etter utbygginga vil være til ulempe under kalvingsperioden for reinen. Trafikken i området vil være til skjenanse, og vil også gå utover produksjonen i følge NORUT-rapporten.

Grundige utredninger og folkemøte

NVE har grundige utredninger over alle 11 prosjektene under sine nettsider. Også NORUT har utarbeidet en 54 siders forskningsrapport, 2010:15, en konsekvensutredning i forhold til reindrifta i området, Cohkolat- og Birtavarre reinbeitedistrikt.

Kommende mandag arrangeres informasjonsmøte om utbyggingsplanene i Olderdalen i Kåfjord i Nord-Troms. Her vil utbyggerne presentere sine utbyggingsplaner, og Norges vassdrags- og energidirektoratet vil orientere om saksbehandlingen. Fristen for innspill til utbyggingsplanene er satt til 18.06.12.

Korte nyheter

  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets
  • Feirer verdens bokdag med Lukkaris poesi

    I år feirer «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Verdens lesedag med Rauni Magga Lukkaris rike poesi.

    Det skjer i kveld på Romssa sámi viessu i Tromsø.

    Lukkari mottok nylig kongens fortjenestmedalje og Troms og Finnmarks fylkes kulturpris. Hun har virket som forfatter og forlegger i 35 år. Hun har også skrevet utallige prologer til festivaler og jubileer, i tillegg til dikt og skuespill.

    Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt verdens bokdag) en FN-dag som markeres 23. april.

    Det ble vedtatt av generalforsamlingen til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) i 1995.

    Rauni Magga Lukkari
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Gielddat bissehit bieggafápmohuksemiid

    Ruoŧa gielddaid veto-riekti bieggafápmoásahemiide lea bissehan 72 proseantta prošeavttain maŋemuš njeallje jagi, čállá SVT Västernorrland.

    Sivvan dasa lea go eai gávdno njuolggadusat mat gusket buhtadusaide gielddaide mat dohkkehit bieggafápmohuksemiid.

    Jagi áigi álggahuvvui guorahallan man ulbmil lea gávdnat evttohusaid buhtadussan gielddaide, muhto dán rádjái ii lea mihkkege dáhpáhuvvan.

    Dál SCA, Eurohpa stuorimus priváhta vuovdeeaiggát, ávžžuha ráđđehusa bargagoahtit áššiin ja gávdnat buori čovdosa.

    – Mii sávvat ahte stáhta váldá iežas ovddasvástádusa, dat livčče buorre juohke oktii. Dálá dilli dagaha dušše dárbbašmeahttun balu servvodagas. Livčče álkidan olu jus mis livčče čielga njuolggadusat maid čuovvut, lohká SCA bieggafápmohoavda Martin Ingels.

    Vindturbiner i skog i Sverige
    Foto: Skjermdump