Hopp til innhold

Vant Dieđátgo for tredje år på rad

Kautokeino ungdomsskole gikk av med seieren i NRK Sápmis spørrekonkurranse.

I begynnelsen var det åtte ungdomsskoler fra hele Sápmi som konkurrerte om finaleplassen i spørrekonkurransen.

Og i dag var det tre ungdomsskoler som møtte hverandre i finalen.

Konkurransen var hard mellom ungdomsskole-elevene fra Karasjok, Kautokeino og Máze, med kun noen få poeng som skilte dem.

Med Máze på tredjeplass og Karasjok på andreplass gikk Kautokeino av med førsteplassen, tredje året på rad.

Dermed kunne elevene slippe jubelen løs.

Spennende til siste slutt

– Det er en utrolig deilig følelse å få vinne, nå kan vi senke skuldrene. Det var veldig spennende helt til siste slutt, det var bare noen få poeng som avgjorde vinneren.

Det sier Elle Martine Eira, som går siste år på ungdomskolen i Kautokeino.

– Jeg syns alle var kjempeflinke, men det var det lille ekstra som avgjorde at Kautokeino ungdomsskole vant, sier hun.

Veldig engasjerte

Erik Mahtte Steinfjell Klemetsen, Ole Mikkel Bals og Elle Martine Eira vil takke lærerne og rektoren på Kautokeino ungdomsskole for seieren.

– De er veldig engasjerte elever, og følger mye med på samfunnet og i timene på skolen, kan lærer Inga Anne Maret Juuso fortelle.

– Det å være med på Dieđátgo gir dem mer motivasjon å følge med på det som undervises på skolen, forteller læreren til elevene som gikk av med førsteplassen.

Skuffet

– Det er litt irritererende å ikke klare de få poengene som var skiller oss og vinnerne, men på en annen side har det vært en veldig artig og læringsrik opplevelse å få lov å komme såpass langt som vi gjorde, forteller elevene fra Karasjok ungdomsskole, som kom på andreplass.

Ellen Oline Eira, tiendeklassing ved Máze skole, tror det var naturfaget som førte til at det ikke ble gull.

– Nå er vi skuffet, vi var så lenge på vinnersiden. Men når vi fikk vite at Kautokeino allerede hadde kommet på førsteplass og at vi måtte sloss over andreplassen med Karasjok, ga vi bare opp, sier Eira.

Naturfag ødela

– Jeg tror vi tapte fordi vi fikk et spørsmål innen naturfag, som er det eneste faget vi er dårlig på, fortsetter hun.

Elevene fra Máze tok tredjeplassen med et smil.

– Kautokeino vant filmkamera og Karasjok vant speilreflekskamera, mens vi vant kompaktkamera man kan ta bilder og filme med. Det er jo ett lite plaster på såret, spøker jentene.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.