28.08.2014
Maŋimuš ođđasat sámegillii

Her går de fleste i samekofte

Sámi Grand Prix 2012 (Foto: Johan Ánte Utsi/NRK)

Sang- og joikekonkurransen Sámi Grand Prix i Kautokeino er et fargerikt skue.

Foto: Johan Ánte Utsi/NRK

I nabobygda brukes det samiske festplagget stort sett bare i kirkelige anledninger.

– Koftebruken i Karasjok har endret seg betraktelig i løpet av de siste årene. På vanlige hverdager er kofta for tiden knapt nok å se. Det er stort sett bare eldre flyttsamer som bruker kofte daglig, sier tidligere kirketolk Berit Alette Anti eller Molleš Biret som hun kalles på samisk.

Berit Alette Anti (Foto: Piera Balto/NRK)

Berit Alette Anti.

Foto: Piera Balto/NRK

Den tidligere kirketolken synes det er beklagelig at koftebruken i hjembygda stadig går nedover.

– Jeg synes det er veldig rart. Nå for tiden skulle det egentlig være både vanlig og naturlig å gå med kofte til hverdags. Nå er nemlig koftestoffet mye lettere tilgjengelig enn det var før i tiden, sier Berit Alette Anti.

Hun er selv vokst opp i en tid da samekofta ble brukt både til hverdags og fest.

– Jeg ønsker at kofte igjen skal komme mer til heder og verdighet. Folk burde allerede som barn vendes til å bruke kofte til forskjellige anledninger. Jeg synes det er et veldig vakkert syn når barn har på seg kofte.

(Saken fortsetter under videoen)

Reporter: Liv Inger Somby - Foto: Dragan Čubrilo.

Nytter ikke med vestlige designerklær

I nabobygda Kautokeino har samekofta imidlertid fortsatt sin storhetstid. Her nytter det nemlig ikke å stille opp i vestlige designerklær når man viser seg i bygda. Spesielt gjelder dette ved store festlige anledninger.

Samekofte

  • Samedrakt, samekofte eller bare kofte er norske navn på den samiske folkedrakten.
  • På nordsamisk kalles den gákti, på sørsamisk gåptoe og på lulesamisk gáppte.
  • Samedraktene brukes på tvers av landegrensene på Nordkalotten, på samme måte som samisk språk og andre kulturelle særtrekk.
  • Form, farge og mønster på kofte og lue varierer stort fra distrikt til distrikt, og til en viss grad følger draktvariantene de samiske dialektene.

Kilde: Wikipedia

– Jeg kunne ikke tenke meg å stille opp i vestlige klær når det er fest. Det ville virke som om jeg ikke bryr meg om den samiske kulturen, sier Nils Ove Kuorak. Under påskeaftenens Sámi Grand Prix satt han og mange andre publikummere i salen ikledd sin nyeste og fineste kofte.

Heller ikke Trine Lise Pedersen er særlig glad i vestlige klær ved slike anledninger.

– Det virker ikke særlig passende å ikke pynte seg i kofte ved slike anledninger.

Arrangementer som sang- og joikekonkurransen Sámi Grand Prix fungerer omtrent som en samisk «Catwalk». Her har både publikum i salen, artistene på scenen og musikerne anledning til å vise frem det fineste av samisk finstas.

Journalisten og historikeren Katri Somby nøler ikke med å betegne påska i Kautokeino som de samiske klesdesignernes «Mekka». Her har de anledning til å vise frem sine produkter på levende mannekenger til et stort publikum.

– Det er veldig viktig. Hit kommer du nemlig ikke kledd med hva som helst. Alle ønsker å være like velkledd som alle de andre. Alle får vist frem det fineste de har. Derfor er dette viktig for meg også, sier Somby. Hun er selvsagt også ikledd sin fineste kofte.

Seksjonsleder i Bunads- og folkedraktrådet, Anne Kristin Moe, var på ferie i Kautokeino i påska. Hun var så begeistret over det hun så at hun umiddelbart postet et bilde og følgende melding på Twitter: Snakk om levende drakttradisjon!

Moe er en norsk kulturhistoriker og siden 2011 konservator for eldre bygdekultur ved Norsk Folkemuseum.

Gudstjeneste i Karasjok kirke (Foto: Piera Balto/NRK)

I Karasjok er trenden mer og mer at kofta kun brukes ved store kirkelige anledninger.

Foto: Piera Balto/NRK

– Kirka står sterkt i de samiske bygdene

Prost Lars Henrik Haugan i Indre-Finnmark prosti opplyser at kirka står sterkt både i Karasjok og Kautokeino. I begge bygdene er det omtrent fullsatt kirke i forbindelse med de store høytidene.

I forhold til folketallet er begge bygdene blant de i landet som har høyest kirkebesøk. Og i begge bygdene møter de fleste samene opp ikledd samekofter.

Sis proavás Lars Haugan (Foto: Anne Olli/NRK)

Prost Lars Henrik Haugan fotografert i en mer uhøytidelig anledning.

Foto: Anne Olli/NRK
– Når det gjelder bruk av samedrakt er det særlig den eldre befolkningen som bruker dette mer når de kommer til kirka enn den yngre garde. Det gjelder nok særlig i Karasjok, men kanskje også noe i Kautokeino. Men på de store høytidene er det veldig mange koftekledde å se i kirka, opplyser Haugan.

Like før påske var det et samisk bryllup i Karasjok, og da var det rundt 250-300 stykker i kirka. De fleste av disse var koftekledde.

– Palmesøndagshelga hadde vi konfirmasjon. I løpet av lørdag og søndag var det vel til sammen 1500 mennesker i gudstjenestene. Lørdag var det overhøringsgudstjeneste og søndag var det konfirmasjonsgudstjeneste. Og da var det ogsåi hovedsak koftekledde i kirka, forklarer Haugan.

Prosten er selv veldig glad for at kirkegjengerne kler seg i sin fineste stas ved de store kirkelige anledningene.

– Det er en fargeprakt, som jeg unner alle åvære tilstede og se, sier prost Lars Henrik Haugan.



10 siste fra NRK Sápmi

Hvit buffer 2
Mánáid TVHvit buffer

Hvit buffer 2
NRK Sápmi (NRKSapmi) on Twitter
Kommenter på facebook

  • Tips oss
  • Kárášjohka/ Karasjok
  • E-post: samivaktsjef@nrk.no
  • Evenskjer
  • Guovdageaidnu/ Kautokeino
  • Gáivuotna/ Kåfjord
  • Oslo
  • Snoasa/ Snåsa
  • Deatnu/ Tana
  • Tromsa/ Tromsø
  • Divttasvuotna/ Tysfjord