Hopp til innhold

Stormønstring mot giftdumping i Repparfjord

Samler kreftene mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden.

Kvalsundgruven i Repparfjorden

Kvalsundgruven i Repparfjorden

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Gruveselskapet Nussir ASA har søkt om tillatelse til drift av kobbergruve i Kvalsund i Finnmark. I den forbindelse har de søkt om utslippstillatelse for deponering av avgangsmasse i bunnen av Repparfjorden.

Saken har vært ute til høring og høringsfristen var 9. mars. Klima- og forurensningsdirektoratet har fått inn mange høringsuttalelser og mange er redd for konsekvensene ved et slikt deponi i sjøen i Repparfjorden.

Støtter gruvedrift

Fjordfiskernes forening, Samenes Folkeforbund og Vest Finnmark sjøsameforening SFF har kommet med en felles høringsuttalalelse .

De er i utgangspunktet i mot at fjordene langs kysten skal brukes som deponi av giftig gruveslam, men samtidig skal de jobbe for bosetning og arbeidsplasser i distriktene.

De skriver i høringsuttalelsen at de er for gruvedrift i Repparfjorden, forutsatt at rapportene i utslippshøringen er rett, og at gruveselskapet Nussir ASA får krav om kontroll, at de tar samfunnsansvar og muliggjør styrking av næringsaktivitet og kultur, som deres drift kan virke negativt for.

Reagerer på støtte

Torulf Olsen

Torulf Olsen har sammen med andre tatt initiativ til en stormønstring mot giftutslipp i Repparfjorden.

Foto: Privat bilde

Denne støtten reagerer Torulf Olsen på. Han har startet Facebook-gruppa "Sjøsame; Kultur med Næringskombinasjoner i Kyst og Fjordområdene".

Sammen med Jørgen Kleivan, som har startet Facebook-gruppa "Repparfjord - Nei til dumping i fjorden!!" og Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening ved Knut Altmann, har Olsen tatt initiativ til en stormønstring for å vise felles front mot giftdumping i Repparfjord.

Stormønstringa arrangeres på Skaidi hotell onsdag 11. april fra klokken 18.30 til 21.00, og det vil være debatter og foredrag der.

Vil samle kreftene

– Vi vil i fellesskap fronte det arbeidet som skjer på vår kant. Det vil vi kunne komme styrket ut av og i det lange løp vil vi markere at vi er en bred gruppe både av sjøsamer og andre som helt tydelig viser at vi er mot dupming. Den gruppa vil kunne markere seg som et talerør for sjøsamene i særdeleshet, sier Torulf Olsen.

De ønsker primært å nå myndighetene på et sentralt plan.

– Det skal ikke være tvil om at sjøsamene unisont viser at vi er en gruppe som går mot dumping, sier Olsen.

Arrangørene har ikke invitert hverken de lokale eller de sentrale myndigheter til stormønstringa.

– Vi ser det ikke nødvendig i denne omgang. Vi gjør denne stormønstringa for å få på banen en mønstring som viser at vi kan stå sammen og at vi i neste omgang vil gå videre med å markere at vi er en gruppe myndighetene skal måtte ta hensyn til i det videre løp.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.