Hopp til innhold

Maris magiske aften

Mari Boine og Kringkastingsorkesteret kan være stolt av konserten i Kautokeino onsdag, mener NRK Kulturs anmelder.

Mari Boine og KORK

Mari Boine og Kringkastingsorkesteret bød på en spesiell kveld, mener anmelderen.

Foto: Sergey Gavrilov / WITBC/NRK

Kanskje er det derfor. Vi befinner oss i Kautokeino.

Halve publikum har et slektskap til noen av ofrene i hendelsen som ble beskrevet i «Kautokeinoopprøret». Det er klart det måtte bli en spesiell kveld.

Det var nesten åpenbart at det måtte komme, men likevel ga det frysninger på ryggen: Det magiske øyeblikket kom da Mari avsluttet «Elle», hennes aller såreste ballade, den du husker fra «Kautokeinoopprøret».

Kanskje er det fordi dette er i Kautokeino, eller er det bare fordi Mari og Kringkastingsorkesteret her går opp i en høyere enhet.

Det er som arrangøren har fornemmer hele den samiske historien komprimert inn i en enkelt sang, og manifestert i én enkelt representant for den samiske kulturen, Mari Boine.

Applausen går over i jubel, som igjen går over i trampeklapp, og Mari har bevist at hun består prøven.

Mari Boine, slik jeg kjenner henne fra et titalls konserter opp gjennom årene, har alltid hatt denne egenskapen hun nesten er alene om i Norge – når hun entrer scenen, forsvinner alle rundt henne.

Publikum i ekstase, denne anmelder villt begeistret

Hun stråler, hun har en egen aura. Og dét var det store spørsmålet: Ville hun stråle sammen med det fulle symfoniorkester? Svaret er, heldigvis, at hun fremdeles er stjernen. Hun er lysende.

Så følger det andre låter, låter hvor orkesteret tar, og får, mer plass. Mari trår diskret et steg tilbake og lar de tidvis overveldende arrangementene slippe til. Men så kommer hun tilbake, som om hun får ekstra energi av den store lyden.

Orkesteret er prikkfritt og herlig dirigert av Anders Eljas. Roger Ludvigsen er, som alltid, den stillferdige mesteren i utkanten, og Frode Fjellheim, som også har skrevet mange av arrangementene, gir musikken en maskulin urkraft som kler den og gir den nye dimensjoner.

«Goaskinviellja» er nesten ugjenkjennelig, men deilig pompøs, og har den ikke egentlig alltid vært det? Det er som om den blir forløst påny.

Til slutt, som et klimaks, som å se Nora Brockstedt med Egil Monn-Iversen under en Grand Prix-opptreden på 1970-tallet, «Alla Hearrá Guhkkin Oslos» («Høye herre, langt der nede i Oslo»), som hun knapt har gjort på scenen siden 1980-tallet, pompøst (igjen), storslått og, på en måte funky.

Publikum i ekstase, denne anmelder villt begeistret.

Mari Boine og Kringkastingsorkesteret kan være stolt av konserten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK