– Hadde jeg blitt i Kautokeino, ville jeg snakket norsk

Nå vurderer han å flytte tilbake - av samme grunn.

– I Kautokeino «slapp man» å jobbe for språket, sier Lars-Joar Halonen.

– Der er samisk majoritetspråk. Jeg hadde antakeligvis brukt norsk med mine barn hadde jeg blitt i Kautokeino.

Under oppveksten på vidda snakket han bare bokmål, mens andre søsken senere har snakket samisk til daglig. Ute gikk samtalen på to mål.

– De snakket samisk til deg, og du svarte på norsk. Det var slik det skulle være.

– Samisk språk var rundt oss og del av oss. Om du har en passiv eller aktiv forståelse, har du forståelse, sier Halonen.

Noe skjedde da han flyttet ut av Kautokeino og skulle etablere familie. Språket var ikke lenger rundt ham - men fremdeles del av ham.

– Lars-Joar, nå må du gjøre noe selv. Det er ingen i dette området som sørger for samisk.

En bragd

Kona Mai-Britt kommer fra markasamisk miljø, hvor man tidligere kunne bli nektet å bruke samisk. I dag sitter oppfordringene løst overfor den oppvoksende generasjon i Halonens hus.

– Den største personlige seieren i mitt liv er at jeg og eldstemann bruker samisk som hjemmespråk. Jeg ser på det en bragd.

• Les også: – Alle i Norge bør lære seg samisk

Vi er på et konferansehotell i Trondheim, hvor Halonen deltar på en konferanse om sørsamisk oppvekst og utdanning.

– Jeg ser deg på TV, sier en av de oppmøtte språkmedarbeiderne til ham i salen.

37-åringen har nylig hjemkommet fra Israel – hvor han utforsker en alternativ opplæringsmetode i samisk språk – den såkalte ulpan-metoden.

Han har også gjort debut som nyhetsoppleser for en lokal nettside.

Ikke helt som å sy kaffeposer og snakke om det.

– Jeg er en liten idealist, sier Lars-Joar Halonen.

Merkelig

Selv synes han det er merkelig at han skulle ende opp med å jobbe for akkurat språk, og i dag være leder for språksenteret i Lavangen kommune i Indre Sør-Troms – Ástávuona giellagoahtie.

Men et sommerkurs på Universitetet i Tromsø og Trond Trosteruds språkfonetikk, førte til grunnfag samisk og desentralisert lærerutdanning tatt delvis hos språkmektig familie i Tana.

Inspirasjon henter han fra Wales i Storbritania, hvor anslagsvis tyve prosent av befolkningen snakker walisisk i tillegg til britisk - også med lærdom fra ulpan-metoden i Israel.

– Det er ikke utenkelig at samisk kan få en like sterk posisjon i Nord-Norge som walisisk har i Wales i dag.

Halonen er i ferd med å utvikle en språkbadsbarnehage-pedagogikk hvor barna skal bli fullstendig omgitt av samisk og bli tilegnet samisk språk omtrent uten å være klar over det gjennom lek, sang og historiefortelling.

– Hvis vi ikke lykkes med en god barnehagemodell som gjør at samiske barn med norsktalende foreldre lærer seg samisk, tror jeg veien for samisk språk i framtiden blir vanskelig å gå.

En av fire har språk fra mor og far

Halonen mener tallene fra walisisktalende språkbadsbarnehager i dag taler for seg.

– Mellom 70–75 prosent har to ikke-walisktalende foreldre. Innvandrerforeldre fra Polen velger å sende barna til walisisk språkbadsbarnehage. Og barna blir walisisktalende.

– Kan det tenkes at det samiske språket også får et skikkelig sving, og at alle vil lære språket? spør han.

• Les også: – Det er sikkert noe å lære overalt

– Når vi i Norge lykkes med en språkbadsbarnehage hvor barn av ikke-samisktalende samer eller ikke-samer – helt garantert – blir samisktalende, går det samiske språket en lys framtid i møte.

Staten har ansvar

Halonen mener resultatene innen samisk språkopplæring har vært dårlige.

– En ny rapport viser jo at det egentlig ikke har fungert – Samiske tall forteller (ekstern lenke). Men lykken var at vi allerede i 2009 ville se på nye modeller. Vi hadde et godt samarbeid med Jon Todal på som hadde jobbet med en språkbarnehage på Elgå, og havnet i Wales.

– Staten har ikke klart å etablere en fast modell for drift av språkbadsbarnehager – og det er et statlig ansvar. En språkbarnehage koster litt mer enn en vanlig barnehage. Men det er fornorskningen som fjernet språket fra kysten. Går vi to hundre år tilbake i tid var det naturlig å være flerspråklig langs hele kysten av Finnmark og Troms.

Språksenteret samarbeider nå med Universitetet i Nordland om ulpan i voksenopplæring i samisk. Et viktig støttetiltak for å nå målet - men det viktigste er barnehager, sier Halonen.

Og hvorfor ikke norsktalende foreldre sender barn til barnehage for å lære samisk? Fordi barnehagene ikke er der.

– De burde finnes. Det er rart at de ikke er etablert i Oslo, Tromsø og Alta – med såpass mange samer der.

– Det øyeblikket barnehagen er på plass, bør de som måtte ønske det få benytte seg av den. På sameskolen i Troms ble norske barn samisktalende.

Språk i vekst

Et språk i vekst må ha flere talere enn medlemmer av befolkningen det utgår fra, mener Halonen.

– Samisk er mitt hjertespråk. Men misforstå meg ikke. Norsk er også mitt hjertespråk. Jeg tror at man kan ha flere hjertespråk.

Også å lære språket må være utfra hjertelighet, synes han.

– Jeg tror flerspråklighet er en rikdom, men ett språk må aldri gå på bekostning av et annet. Da gjør du noe med følelsene til mennesker.

Av samme grunn som han flyttet fra Indre Finnmark, vurderer han nå å ta med seg familien og vende hjem.

– Man blir sliten. Jeg funderer på om jeg skal flytte tilbake til Kautokeino – på grunn av språket.