Hopp til innhold

Fyrst Albert kommer til Kautokeino

Under sitt besøk i Finnmark skal fyrsten diskutere klimapolitikk med urfolksungdommer, og holde foredrag for urfolks TV-kringkastere fra hele verden.

Fyrst Albert

HKH Fyrst Albert II av Monaco og fyrstens kone, Charlene av Monaco.

Foto: VALERY HACHE / Afp

– Det er gledelig at dette besøket endelig kan gjennomføres, og en stor ære å få fyrstelig besøk, sier ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta.

Det er Verdensforbundet for Reindriftsfolk , Internasjonalt reindriftssenter og Kautokeino kommune som har invitert fyrsten til Kautokeino i Finnmark.

Også i fjor hadde fyrsten planlagt et besøk til Kautokeino, men det besøket måtte avlyses på grunn av dødsfall i familien.

LES MER: Fyrst Albert til Kautokeino

LES MER: Fyrst Albert kommer ikke

Vil overnatte i lavvo

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta.

Foto: Åse Pulk/NRK

Vertskapet bekrefter at Hans Kongelige Høyhet fyrst Albert II av Monaco kommer til Finnmark i slutten av mars. Et detaljert program for besøket er foreløpig ikke offentliggjort, men Hætta røper at fyrsten selv har kommet med et spesielt ønske:

– Det er iallfall planlagt å legge inn en overnatting ute i lavvo, og det er etter fyrstens eget ønske, sier Hætta.

Han lover at fyrsten skal få uforglemmelige dager under sitt besøk i Indre-Finnmark, som finner sted like før påske.

LES OGSÅ: TV-toppmøte i Kautokeino

LES OGSÅ: På jakt etter urfolksmedia

LES OGSÅ: Boine opptrer med KORK

Taler på mediakonferanse

Nils Johan Heatta

Sjef for NRK Sápmi, Nils Johan Heatta.

Foto: Kaland, Ole/NRK

Samtidig som fyrst Albert er i Kautokeino arrangeres også ”World Indigenous Television Broadcasting Conference” ( www.WITBC2012.org ), som NRK Sápmi er vertskap for.

Der skal også den 53-årige fyrsten holde et foredrag med tittelen ”Tilpasning til klimatiske endringer og beskyttelse av Arktis”.

– Det er fantastisk at Fyrst Albert har ønsket å bidra til urfolkskringkaster konferansen med dette foredraget, sier sjef for NRK Sápmi, Nils Johan Heatta.

Urfolkskringkastere og urfolksjournalister fra hele verden, samt flere journalister fra Norge og Norden deltar på konferansen, som forøvrig har påmeldingsfrist fredag 24.februar.

– Løfter fram det samiske

Både Kautokeino-ordføreren og NRK-Sápmi-sjefen er enige om at fyrstens besøk vil bidra til at flere lærer om samer og andre urfolk.

– Dette besøket kommer til å gi en markedsføring av den samiske kulturen og Kautokeino som er ubetalelig, sier ordfører Klemet Erland Hætta.

– Både fyrstebesøket og urfolksmediakonferansen kommer til å være viktig for hele det samiske samfunnet for det samiske kommer til å bli synliggjort langt utenfor Norges grenser, sier sjef for NRK Sápmi, Nils Johan Heatta

Møter urfolksungdommer

Fyrst Albert har i flere år vist stort engasjement for å bidra globalt til mer kunnskap om klimaendringer og miljøbeskyttelse. I Kautokeino skal han diskutere disse utfordringene med urfolksungdommer fra den sirkumpolare reindriften. Det er Internasjonalt reindriftssenter som har tatt initiativet til debatten.

– Det er viktig å bruker både vitenskapelig og tradisjonell kunnskap for å bygge robuste lokalsamfunn i Arktis for fremtiden, dette er også tema under fyrstens besøk”, sier direktør for senteret, Anders Oskal.

Både fyrsten og senteret er opptatt av å få fram ny kunnskap knyttet til endringer i klima og arealbruk, fordi det vil være viktig for forvaltningen av nordområdene, påpeker Oskal.

Fyrst Albert og Børge Ousland på Sydpolen

Fyrst Albert av Monaco er opptatt av å bevare miljøet i de arktiske områdene. Her er fyrsten sammen med Børge Ousland på Sydpolen.

Foto: Fredrik Blomqvist

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK