Hopp til innhold

Kraftig overhøvling fra Brekk

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) ga under sitt besøk på Sametinget tirsdag klar beskjed om at det skal slaktes betydelig antall rein kommende høst.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Når det i enkelte områder i Indre-Finnmark finnes reinkalver med vekt på nivå med pusekatter, da sier det seg selv at noe er alvorlig galt, sier landbruksminister Lars Peder Brekk.

Denne kraftsalven kom Statsråden med da han tirsdag presenterte melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, «Velkommen til bords» for Sametinget i Karasjok. Brekk var imidlertid rask med å poengtere at reinkalvene ikke er i like dårlig forfatning i hele reindrifts-Norge.

LES OGSÅ: Reindriftsorganisasjon kritiseres av Brekk

LES OGSÅ: Inngår tettere samarbeid med reindrifta

Bekymret for reindrifta

Ikke overraskende var Landbruksministeren i sitt innlegg svært opptatt av tilpasning av reintallet i Finnmark. Han ga i klare ordelag beskjed om at situasjonen i enkelte områder i Indre-Finnmark er alvorlig, med tanke på dyrevelferd og overbelastning av beiteområdene.

– Når reindrifta i enkelte områder ikke selv evner å finne løsninger som er forsvarlig ut ifra balanse mellom reintall og beitegrunnlag, da må vi som ansvarlige myndigheter ta tak i dette, sier Brekk.

Han er spesielt bekymret for utviklingen i kjerneområdene for reindriften, i Indre-Finnmark. De har flest rein og lavest inntjening av driften, påpekte han.

Varsler mer slakting

Slakting

Landbruksministreren forventer stor aktivitet på reinslakteriene kommende høst.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Landbruksministeren var også tydelig på at han ikke har gitt opp målet om reduksjon av antall rein.

La meg bare få slå fast en gang for alltid, at oppfølging av fastsatt reintall er en prioritert oppgave også i tiden framover fra min side, sa Brekk.

For å få til denne reduksjonen vil departementet se til at det slaktes adskillig mer rein kommende slaktesesong enn hva som var tilfelle sist høst.

Det er ikke fastsatt noe endelig tall fra reindriftsmyndighetene for hvor stor reduksjonen av reintallet bør bli i Finnmark. Før jul antydet leder for Reindriftsstyret, Inge Ryan, at reintallet bør reduseres betydelig.

Myndighetene anslår at det i Norge er omlag 250.000 tamrein. Ressursregnskapet for 2009-2010 viser at det da var omlag 180.000 rein i Finnmark.

LES OGSÅ: Krever at reintallet fastsettes på nytt

LES OGSÅ: - Det går mot tvangsslakting

LES OGSÅ: - 60.000 rein vil måtte tvangsslaktes

Ingen ris bak speilet

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i samtale med Sametingspresident Egil Olli.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og Sametingspresident Egil Olli ønsker begge en bedre dialog om landbruks- og reindriftspolitikk.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Selv om Brekk var ganske krass i sin karakteristikk av hva som er situasjonen hva gjelder produksjon og slaktevekt i enkelte områder i Indre Finnmark, antydet han ikke tvangsslakting som mulig tiltak for å få redusert reinflokkene i Indre-Finnmark.

Landbruksministeren mener at det også er mange som driver reindrift på bærekraftig måte og de fortjener ros for det:

– I de fleste områdene i Norge har reinbeitedistriktene nå selv utarbeidet og fått fastsatt økologisk bærekraftig reintall, og jeg vil berømme disse distriktene for grundig og godt arbeid med bruksregler for hvordan deres arealer skal utnyttes best mulig, sier Brekk.

Ønsker bedre dialog

I forbindelse med besøket i Karasjok har Landbruksministeren også hatt eget møte med Sametingspresident Egil Olli og leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara.

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara, leder for Norske Reindriftsamers Landsfobund (NRL).

Foto: NRK

Både Sametinget og NRL har kritisert Landbruksdepartementet for manglende vilje til dialog i saker som berører reindrifta. Etter møtet med Brekk var begge mer optimistiske når det gjelder framtidige samtaler med Statsråden og Departementet.

LES OGSÅ: - Lite om reindrift i «matmelding»

– Statsråden er enig i at konsultasjoner med Sametinget bør forbedres og Brekk vil høste av erfaringer fra andre departementer som har etablert gode konsultasjonsrutiner med Sametinget, sier Olli.

– I likhet med Olli håper NRL på bedre dialog med Departementet, og også med Sametinget i forbindelse med forskjellige utfordringer som berører reindrifta, sier NRL-leder Nils Henrik Sara.

( KOMMENTERING AV DENNE ARTIKKELEN ER STENGT PÅ GRUNN AV UPASSENDE INNHOLD )

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK