Hopp til innhold

Reineierne bruker 300 ord for snø

Forskere ved Samisk høgskole jobber på spreng med å redde verdifull tradisjonskunnskap om reindrift og snø. Men tiden er knapp.

Video Inger Marie Eira Gaup

Inger Marie Gaup Eira er snart ferdig med sin doktorgrad om snø. Her viser hun reporter Liv Inger Somby hvordan reineierne sjekker snøen.

Foto: Mattis Wilhelmsen, NRK

Klimaendringer vil ha store konsekvenser for reindriften i de arktiske områdene. Den globale oppvarmingen vil føre til at vintrene vil bli kortere.

Derfor vil Samisk høgskole kartlegge kompetansen som urfolk har om snø, før denne kunnskapen forsvinner.

Kombinerer tradisjon og forskning

Forskere fra Samisk høgskole har vært i Sibir for å lære mer om reindrift.. Kunnskapen som arktisk urfolk har om snø, beiteforhold, og reindrift er unik. En muntlig tradisjon som er blitt overført fra generasjon til generasjon.

Nå vil forskere sikre at denne tradisjonskunnskapen sikres for ettertiden, forteller professor og forskningsleder Ole Henrik Magga:

– Vi tror nemlig at ved hjelp av den beste viten fra tradisjonen, og den beste viten fra forskning, vil hjelpe oss videre. Denne kunnskapen er så verdifull at vi ikke har råd til å miste den. Og den er på vei til å bli borte.

Se hele reportasjen i videoen under:

Video Urfolks kunnskaper om snø.

Ole Henrik Magga, professor og forskningsleder. (Foto: Mattis Wilhelmsen)

Over 300 samiske ord for snø

Det er mange ord for snø, og snøen har også hemmeligheter.

Samene har mere enn 1000 ord som beskriver rein og reindrift, og mer enn 300 ord som beskriver snøen detaljert.

Mikkel Rasmus Logje

Mikkel Rasmus Logje kjenner til en brøkdel av de samiske ordene som brukes om snø.

Foto: Mattis Wilhelmsen, NRK

Men samiske ungdom kan bare en brøkdel av ordene, forteller student Mikkel Rasmus Logje:

– Det er vanskelig å si hvor mange ord jeg kan, kanskje 20-30.

Effektiv kommunikasjon ved vaktbytte

Inger Marie Gaup Eira er snart ferdig med sin doktorgrad om snøen. Hun forteller hvorfor det er så viktig å kunne å fortelle eksakt om snøforhold:

– Det er mange årsaker til det. En årsak er at reineierne skal kunne kommunisere veldig effektivt med hverandre ved vaktbytte, for å vite eksakt hvordan snøforholdene er.

– På en annen side er det viktig fordi at reinen beiter om vinteren på snøen, og da er det viktig for reineieren å ha kjennskap til snøtypene, islag i snøen, hvordan overgangen fra høst til vinter har vært, og alle andre ting som har med snø å gjøre.

– I Kautokeino i 2012, brukes rundt 300 ord om snøen fortsatt i dagligtale blant reineiere, forteller Inger Marie Gaup Eira til NRK.

Se Inger Marie forklare dette nærmere her:

Video Inger Marie Eira Gaup

– I Kautokeino i 2012, brukes rundt 300 ord om snøen fortsatt i dagligtale blant reineiere, forteller Inger Marie Gaup Eira. (Foto: Mattis Wilhelmsen)

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK