– Ville vært skuffet over Sápmi

– Vi er kommet lenger i dag, men jeg tror hun ville satt fingeren på en hel del ting. Hun ville vært skuffet og syntes at den samiske rettighetskampen har gått for sakte. Hun var en utålmodig kvinne som ville ha ting gjort, sier teatersjef Ada E. Jürgensen i Åarjelhsaemien teater.

Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg kjempet hele sitt voksne liv for samiske rettigheter. I 1904 gav hun ut boken «Inför Lif eller Död» hvor hun tar for seg problemstillinger som alkoholproblemer, fattigdomsproblemer og skoleforhold i det samiske samfunnet – og retten til land og vann.

Teatersjefen ved Åarjelhsaemien teater tror at foregangskvinnen ville vært regelrett misfornøyd med samfunnet i dag, og sier teaterstykket vil rette en pekefinger på både storsamfunnet og Sápmi.

– Elsa Laula oppmuntrer til samarbeid. Under det første samiske landsmøtet sa hun faktisk at «lappen og nordmannen er ett folk og sammen må vi finne løsninger slik at både bumenn og lapp skal få et bedre liv». Ser vi på avisoverskrifter fra den gang og nå, så er det ikke så veldig stor forskjell. Det var beitekonflikter da, det er beitekonflikter i dag, sier Jürgensen.

Hedrer Elsa Laula på scenen

Sammen med Liv Hege Nylund fra Nord-Trøndelag Teater og skuespiller Cecilia Persson har Ada E. Jürgensen skrevet manus og tilrettelagt monologen om den sørsamiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg.

På samenes nasjonaldag 6. februar er det urfremføring av stykket «Elsa Laula – kvinnen som sprengte grenser» på Byscenen i Trondheim. I denne byen ble det første samiske landsmøtet avholdt 6. februar i 1917, hvor mer enn 100 samer deltok – og dette møtet er også bakgrunn for samefolkets dag.

• Les også: Brennaktuelt teater om samepionèr

Teaterprøvene er nå godt i gang ved Nord-Trøndelag teater i Verdal. Stykket som snar har premiere, skal forsøke å portrettere kvinnen bak den politiske sprengkraften.

Elsa Laula Renberg levde selv med konsekvensene av sine valg da hun i perioder fikk både myndighetene, deler av den samiske befolkning og sin nærmeste familie imot seg i sitt arbeid for samiske rettigheter.

– Hun sto på rettighetene til samene, men mente også at samer hadde sine forpliktelser overfor det samfunnet de levde i. Det ble ikke bare positivt mottatt og hun måtte tåle mye motgang fra samemiljøet, også fra sin nærmeste familie.

• Les også: Vil gjøre ære på Samedagens 'mor'
• Les også: Vil flagge for samekvinne
• Les også: 100 år siden første kvinneforening

Ikonisk kvinne

Elsa Laula Renberg døde i 1931, bare 56 år gammel. Det er ingen nålevende som har truffet henne, men det finnes muntlige historier som har overlevd generasjonene om den driftige kvinnen i tillegg til de skriftlige kildene.

Ada E. Jürgensen har intervjuet slektningene til Elsa Laula Renberg i forkant av manusarbeidet og har funnet frem til hittil ukjente historier om henne. Teaterstykket skal vise hvem hun var som kvinne og politiker i en tid da kvinnene fikk stemmerett først i 1913.

– Hun er et ikon. Hennes liv og gjerning er dramatikk. Hun levde i en brytningstid, hun var en kvinne som stilte seg for hugg i en tid der både kvinner og samer opplevde undertrykkelse. Samtidig var hun seksbarnsmor og aktiv i reindrifta. Det er utrolig hva hun klarte å utrette i løpet av sitt liv, sier teatersjefen.

• Les også: Bred samisk markering i 2013

Liten oppmerksomhet

Storsamfunnet har ikke gitt Renberg den oppmerksomheten eller hederen som hun fortjener, mener Jürgensen. Hennes arbeid handler ikke bare om samisk historie og hun håper at også det norske publikummet vil strømme til teateret.

– Hun var en sterk kvinne som har satt sitt preg på vår felles historie. Vi vil vise at også kvinner var med å bygge landet. Historiebøkene er ofte skrevet av menn om andre menn.

Teaterstykket har premiere 6. februar i Trondheim, før stykket skal ut på turné i hele Midt-Norge og Nordland denne våren og høsten. Stykket skal også settes opp i grenseområdene i Sverige.

Se hele turnéplanen på teaterets nettside.

• Les også: – Er som Elsa Laula Renberg