Hopp til innhold

Krysset Atlanterhavet for å lære seg samisk

Hun har kommet helt fra Amerika til Kautokeino for å lære seg det samiske språket.

Melissa Karen Lantto
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg jobber som au pair og har allerede deltatt i et samisk kurs, men jeg har lyst til å lære mer, selv om det er et vanskelig språk å lære seg, sier Melissa Karen Lantto (22).

Melissa kom til Norge i fjor høst og er ferdig med nybegynnerkurs i samisk, men hun ønsker å lære seg mer om samisk språk og kultur. Hun vil gjerne fortsette med nybegynnerkurset til sommeren, om det passer seg slik.

Rekordmange søkere

Máret Meløy Utsi

Marit Meløy Utsi

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hele 38 studenter har søkt om studieplass til nordsamisk semesteremne i Samisk høgskole i Kautokeino i Finnmark.

Aldri før har så mange studenter søkt til samiskkurs arrangert av Samisk høgskole. I forhold til fjorårets kull i samisk kurs har antallet fordoblet seg.

– Det er veldig gledelig at så mange elever ønsker å komme til oss for å lære det samiske språket, sier administrasjonssjef Marit Meløy Utsi i Samisk høgskole.

Skolen opplever at mange av studentene kommer fra språksentrene, men blant søkerne er det også mange som har samisk som andre eller tredje språk, informerer rådgiver for studieadministrasjonen Berit Ellen J. Eira.

Oppdaget at hun er same

For tre år siden oppdaget Melissa Karen Lantto og familien hennes i Minnesota via en gentest at de er samiske. Melissas forfedre utvandret fra Nord-Finland til Minnesota i Amerika. Både Melissas mors og fars slekt stammer fra Nord-Finland. Moras slekt stammer fra Muonio og farens slekt stammer fra Kuusamo.

– Bestemor brukte å si ordet gáhkku, og vi trodde det var et finsk ord. Først nu har jeg oppdaget at det er et samisk ord, forteller hun.

Kunne ikke et ord på samisk

Etter at hun oppdaget at hun er same, fikk hun veldig lyst til å bli bedre kjent med den samiske kulturen. Hun mener at man lærer mer om kulturen om man kan språket og derfor ville hun lære seg språket.

– Jeg kunne ikke ett ord samisk når jeg kom hit, forteller Melissa.

Da hun begynte på samiskkurset i Samisk høgskole i oktober fikk hun nærmest sjokk fordi alle snakket bare samisk, hun forstod ingenting.

– Jeg tenkte for meg selv hva er det jeg har gjort, jeg forstod ikke et ord. Den første uka var forferdelig, men når jeg nå ser tilbake, så ser jeg at det faktisk var mulig å lære seg samisk.

Snakker samisk

Etter fire måneder i Kautokeino snakker Melissa samisk veldig bra.

Hør intervjuet:

Hun forteller leende om episoder hvor hun har snakket feil, om at hun av og til i butikken har spurt om hun kan få en bussá, som betyr katt på norsk, når hun mente å spørre etter en busse, en pose.

– Det er ikke lett å lære seg språket, men hver dag prøver jeg å snakke kun samisk. Av og til må jeg snakke litt amerikansk her og der, men alle har vært veldig hyggelige mot meg, noe som gjør at jeg ikke gir opp etter noen feil, sier hun.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK