Hopp til innhold

Norske reineiere nektes til Sverige

Reineiere fra Saltfjelldistriktet har mistet beiteområdene, hvor de vanligvis har flokken i Sverige om vinteren.

Reineiere på Saltfjellet

Per Ole Oskal (t.v.) og Saltfjelldistrikt reineierne blir nektet å komme over til svensk side av grensen med flokken deres av svenske reineiere.

Foto: Sander Andersen (arkiv)

Etter at forhandlingene om en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke førte frem i år 2005, opphørte konvensjonen fra 1972 å gjelde.

Vinteren 2004/-05 var også den siste overvintringen på svensk side av grensen for Saltfjell-distriktet i Nordland.

I følge distriktets styremedlem Per Ole Oskal skal Svensk regjering ha overført reineierne på svensk side, myndighet til å bestemme om norske reineiere kan krysse grensen med flokken deres til svensk beiteområde.

– Vi har søkt om å få lov til å komme tilbake med flokken om vinteren, men de svenske reineierne har nektet oss adgang, sier Oskal.

Oskal ønsker ikke å ta del i diskusjonen om hvorvidt en regjering kan gi reineierne myndighet til å nekte dem adgang.

Svensk regjering drenerer ratifiseringen

I februar i 2009 ble en ny reinbeitekonvensjon underskrevet i Stockholm av norges landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og svensk jordbruks- og sameminister Eskil Erlandsson.

Fristen for høringen var satt for oktober i 2010.

Nærmere 2 år etter høringsfristen er konvensjonen fremdeles ikke ratifisert.

– Det ser ut som man i Sverige er nødt til å avklare en del juridiske problemstillinger, som har gjort at det har dratt ut litt tid, sier den norske landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til NRK Sápmi.

Svensk sameting går i mot konvensjonen

Reinbeitekonvensjonen som skal gi reineierne i disse to landene grenseoverskridende reindrift og virke konfliktdempende, har ikke fått fotfeste.

Svensk Sameting stemte enstemmig i mot konvensjonsforslaget.

Selv om det norske reinbeitedistriktet i Nordland er blitt nektet adgang på svensk side, så har svenske reineierne tatt seg til rette.

Svenske reineierne mener de har rett å ha reinene sine på norsk side av grensen, selv om en ny reinbeitekonvensjon ikke er ferdigforhandlet mellom landene.

Dette er ikke akseptabelt mener Saltfjell distriktets styremedlem.

– I disse tider når det ikke finnes reinbeitekonvensjon, en felles grensepakt, så ser det ut som det har ingen konsekvenser for de svenske reineierne, mens de norske reineierne blir fratatt beiteretten i nabolandet. Det er forkastelig, sier Per Ole Oskal.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK