Hopp til innhold

Han stepper inn – når tolketjenesten svikter

Han har ikke formell tolkekompetanse. Likevel klarer ikke Per Klemetsen Hætta å si nei til å steppe inn, når den offentlige tolketjenesten mangler.

Per Klemetsen Hætta

Per Klemetsen Hætta stiller opp for pårørende av samisktalende sykehuspasienter, når sykehuset ikke klarer å skaffe tolk.

Foto: Privat

Han har ingen tolkeutdanning. Ei heller tilhører han et embete der tolking er en del av hans stillingsinnstruks.

Han er etter eget sigende bare en ordinær, samisktalende Tromsø-beboer.

Likevel fungerer Per Klemetsen Hætta fra tid til annen som samisk-norsk tolk, når Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) ikke selv klarer anskaffe tolk for sine samisktalende pasienter.

Samisk språklov – eller samelovens språkreglement – gir nemlig alle samisktalende rett til å bruke morsmålet, i møte med offentlige helsetjenesteetater (ekstern lenke).

Men dersom ikke etatene har samisktalende ansatte, må det anskaffes tolk.

Det er bare det, at ikke alle etater har faste tolker.

Klager ikke

Per Klemetsen Hætta ønsker ikke å klage på UNNs til tider manglende tolketilretteleggingen, fordi – som han sier – det hender ikke så ofte at han blir spurt om å steppe inn som tolk.

– Men det er ubehagelig nok, de gangene det skjer. Jeg har rett og slett ikke samvittighet til å si nei, medgir Hætta.

For det er nemlig ikke representanter fra sykehuset eller offentlige etater som henvender seg til Hætta, de gangene han blir spurt pent om han kan steppe inn som tolk.

– Det er samisktalende pasienters pårørende som kontakter meg. Man føler jo et ansvar for å hjelpe når det er behov for det, sier Tromsø-same Per Klemetsen Hætta.

Hør Per Klemetsen Hætta fortelle – her:

– Ikke riktig å skyve tolkeoppgavene på privatpersoner

Linda Kråkenes

Seksjonsleder i Helse og sosial hos Fylkesmannen i Finnmark, Linda Kråkenes.

Foto: Bjarne Riesto / www.riesto.no

Det sier seksjonsleder hos Fylkesmannen i Finnmark, Linda Kråkenes.

Fylkesmannen viser til episoder der samisktalende pasienter ikke har fått anledning til å bruke samisk i møte med helsetjenester.

– Det kan gi uheldige konsekvenser for de samisktalende pasientene, sier Kråkenes.

Blant annet på grunn av slike eksempler, så er myndighetene nå i gang med å utforme et informasjonshefte, som skal forenkle tilsynet omkring hvorvidt samisktalende pasienter blir betjent på samisk, i møte med helsevesenet.

Hør seksjonsleder hos Fylkesmannen i Finnmark, Linda Kråkenes, her:

– Tilsynet må forbedres

Avd.dir Statens Helsetilsyn Richard Knoff

Avdelingsdirektør i Statens Helsetilsyn, Richard Knoff.

Foto: Statens Helsetilsyn

Det sier avdelingsdirektør hos Statens Helsetilsyn, Richard Knoff.

Helsetilsynet holder for tiden på med å utrede i hvilken grad samisktalende pasienter får bruke sitt morsmål, i møte med helsetjenester og sykehus.

– Det er behov for å skjerpe tilsynet omkring samisk språkbruk i helseetatene, ovenfor samisktalende pasienter. Derfor holder Helsetilsynet i disse dager på med denne utredningen, bekrefter avdelingsdirektør Knoff.

Også Knoff understreker at samisk språklov gir rettigheter til å bruke samisk i møte med offentlige helsetjenester.

Hør avdelingsdirektør hos Statens Helsetilsyn, Richard Knoff, her:

– Et hvert forbedringstiltak er av det gode

Det kommenterer «nød-tolken» Per Klemetsen Hætta. Han er fornøyd med at myndighetene i disse dager holder på å utrede det samiske språktilbudet i helsetjenestene.

Har ser også positivt på at det nå skal utformes et informasjonsskriv som skal bidra til å forbedre tilsynet omkring språktilbudet i den offentlige helsesektoren, ovenfor samisktalende pasienter.

Håpet er at han da, om ikke så alt for lenge, muligens kan «avløses» en gang for alle – som samisk-norsk nød-tolk hos Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Hør Per Klemetsen Hætta kommentere tiltakene han ser positivt på – her:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.