Hopp til innhold

Lakseaktivist må møte i retten

Disse kampanjebildene ble altfor sterk kost for Mainstream. Derfor må lakseaktivisten Don Staniford mandag møte i retten tiltalt for ærekrenkelser.

Kampanje mot norsk lakseoppdrett

Faksimile av GAAIA-kampanjen som Mainstream mener er ærekrenkende.

Foto: Kampanjebilde / Global Alliance Against Industrial Aquaculture

Villaksforkjemperen og lakseoppdrettsmotstanderen Don Staniford må mandag møte den norske oppdrettsgiganten Mainstream til rettsak i Supreme Court of British Columbia.

Mainstream har den norske stat som hovedaksjonær, og Staniford er tiltalt for ærekrenkelser, skriver Norsk Jeger- og Fiskerforbund .

– Ser ut som helseadvarsler

I rettssaken skal selskapet bruke Canadas tredje største advokatfirma, og har innkalt ti vitner, deriblant flere Mainstream-topper og administrerende direktør i BC Salmon Farmers Association. Staniford er til sammenlikning for øyeblikket uten fast arbeid, og skal representeres av et lite tomanns-firma. Det er satt av tjue dager til ærekrenkelsesrettssaken, som starter 16. januar i høyesterett i British Columbia.

Don Staniford

Lakseforkjemperen Don Staniford.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rettsdokumentene viser at Mainstreams advokater i lang tid har prøvd å kneble Staniford og organisasjonen Global Alliance Against Industrial Aquaculture (GAAIA), som har fronta kampen mot oppdrettsindustrien i Canada.

Da Mainstream avslutningsvis ba ham trekke sine kommentarer offentlig, reagerte Staniford ett minutt etter tidsfristen med å sende bilde av en sigarettpakke med helseadvarsellignende grafikk, med påskriftene «norsk-eid» og «lakseoppdrett» samt et sjølforklarende bilde av en langfinger.

For denne ærekrenkelsen krever Mainstream 100.000 dollar i erstatning og 25.000 dollar i oppreisning. I tillegg vil advokatene prøve å få idømt Staniford et permanent pålegg mot å skrive, trykke eller uttale seg ærekrenkende mot Mainstream.

– Utsagnene som Staniford har brukt er laget for å se ut som helseadvarsler, som om oppdrettsindustrien og oppdrettslaks er så farlig at de kan gjøre folk syke. Det er dette denne saken handler om, sier Mainstream-advokat David Wotherspoon ifølge Canadian Press .

«Lakseoppdrett dreper som røyking»

Mainstream Canada har hovedkontor i Oslo, men opererer også i Chile, Canada, Skottland og Vietnam.

Selskapet produserer 25.000 tonn fisk i British Columbia hvert år, og er et datterselskap av det norske selskapet Cermaq. Den norske stat er hovedaksjonær.

Rettssaken dreier seg om antioppdrettskampanjer som Staniford startet etter jul i fjor. Mainstream hevder Staniford har publisert ærekrenkende og feilaktige uttalelser om selskapet med titler som «The Salmon Farming Kills Campaign», «Silent Spring of the Sea» og «Smoke on the Water, Cancer on the coast».

GAAIA har blant anna brukt grafikk som ligner på sigarettpakkenes helseadvarsler, men der advarslene er byttet ut med «Lakseoppdrett dreper som røyking».

Staniford har også prøvd å stikke kjepper i hjulene for World Wildlife Fund’s (WWFs) sertifiseringsordning for oppdrettslaks.

– Noen av metodene tobakksindustrien har brukt i mer enn 30 år for å oppnå opinionens godvilje er å smøre forskerne og å fornekte vitenskapelige beviser for skadevirkningene av røyking. Lakseoppdrettsindustrien bruker den samme taktikken, hevder Staniford overfor fis.com .

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lakseoppdrett i British Columbia

Det er oppdrettsanlegg som denne i Vancouver Island Don Staniford mener er farlig både for mennesker og natur.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Har vunnet tidligere

Don Staniford er opprinnelig fra Storbritannia og har vært involvert i oppdrettsdebatten sden 1997, blant annet gjennom den internasjonale sammenslutningen av miljøvernorganisasjoner «Friends of the Earth».

Lakseoppdrett i British Columbia

Lakseoppdrett er minst like kontroversielt i Canada som her i Norge.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I 2001 ble han første gang saksøkt, dog uten at denne saken endte i rettsapparatet. Han har imidlertid vunnet en høyesterettssak der oppdrettsselskapet Creative Salmon saksøkte Staniford for 85.000 dollar etter ærekrenkelser. Staniford fikk også medieomtale i Norge for et par år siden, da han prøvde å overlevere et brev til HMK Harald.

– Dette er en prinsippsak for meg. Jeg mener det er en moralsk plikt å spre budskapet når du har kunnskap om påvirkningen som lakseoppdrett har på miljøet. Jeg tror det er viktig å være aktiv og ikke bare la denne informasjonen råtne i ei akademisk bokhylle, men få det ut i media. Det er det som virkelig innebærer å være en forkjemper, sier Staniford.

Du finner mer informasjon om rettsaken på wildsalmonfirst.org (ekstern lenke).



Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK