Hopp til innhold

Vurderer å trekke "Samiid Ædnan" for retten

– Jeg vil ha tilbake rettighetene til min egen joik, og går omså til rettssak mot "Samiid Ædnan"-komponist, sier reineier.

Reineier Isak Mathis Triumf

Isak Mathis Triumf livnærer seg til daglig som selvstendig næringsdrivende i reindriften.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Triumf i Kautokeino ser ingen annen utvei enn å gå rettens vei. Han mener å ha klare bevis på at joiken som Grand Prix låta fra 1981, "Samiid Ædnan" er bygd på, tilhører han.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg opptrer under Melodi Grand Prix med "Samiid ædnan"

Se saken på Ođđasat. Reporter: Johan Ante Utsi - Foto/redigering: Johan Ante Utsi

I 1980, da låten kom ut, var det ikke aktuelt for Triumf å gå rettens vei for å få rettighetene til joiken.

Nå, etter at joiken er brukt i Hollywood-filmen "The Thing" som håver inn millionsummer, er saken en annen.

– Vi samer skjønner jo ikke hvor store penger det kan være snakk om, og hvor mye vi faktisk kan tjene på dette. Derfor har jeg ikke reagert tidligere, sier Triumf til NRK Sápmi.

30 år gammel konflikt

Sverre Kjeldsberg har siden 1980 stått oppført som komponist i TONO, og er dermed innehaver av låten "Samiid Ædnan", som han i 1981 deltok med i Melodi Grand Prix- finalen i Haag, Nederland. Med seg på scenen hadde han den gang en joikende Mathis Simonsen Hætta.

Denne låta er ifølge Isak Mathis Triumf bygd på hans egen joik "Issát Máhtte", som tanten hans, Marit Hætta Ketola, i 1966 gav i gave til sin nevø.

Joiken heter ikke "Sámiid Ædnan men Issát Máhtte" og den har jeg laget til min nevø i 1966.

Marit Hætta Ketola

– Det går ikke an at en nordmann bare legger til noen norske fraser her og der, og slenger på litt musikk. Selve joiken er min, men slik som det er nå er det ikke jeg som er rettmessig eier av joiken. Derfor vil jeg gå rettens vei.

Verken Sverre Kjeldsberg eller Mathis Simonsen Hætta vil kommentere saken, men tidligere har Simonsen Hætta uttalt til NRK Sápmi at denne diskusjonen ble tatt for 30 år siden, og at han anser seg som ferdig med saken.

Håver inn millioner

Over 30 år etter at låten kom ut, er den nå brukt i Hollywood-skrekkfilmen "The Thing".

Filmen hadde norgespremiere i oktober, og er i følge tall fra 2011 Worldwide grosses på 123. plass blant årets sette filmer.

Hittil har filmen innbrakt over 27 millioner dollar, grovt regnet over 160 millioner kroner.

Av denne summen har også innehaver av låten delvis krav på, bekrefter kommunikasjonsleder ved TONO Jan Richard Kjelstrup.

Jan Richard Kjelstrup, Tono

Jan Richard Kjelstrup er kommunikasjonsleder ved TONO

Foto: Nicki Twang / Tono

Hver gang en låt spilles i en offentlig sammenheng, skal opphavsmannen få betalt.

– TONOs søsterselskaper i andre land krever inn penger for kinovisninger og avregner den musikken som er brukt i filmene. Disse pengene blir overført til oss og videre til våres opphavsmenn, sier Kjelstrup.

Hittil er det ukjent hvor mye penger komponisten av låten, Sverre Kjeldsberg har tjent på låten.

TONO forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag.

Andelsselskapet vil i midlertid å holde seg nøytral i en konfliktsak og ønsker ikke å ta stilling til om Triumf har krav på erstatning. De sakene må avgjøres i rettssystemet, mener TONO.


Historisk rettssak

Ifølge jurist Trond Biti ville en slik rettssak som Triumf mener å ty til, være av historisk art.

Video Historisk sak

Se Trond Biti kommentere saken

– Jeg har sjekket lovdata, og har ikke funnet en tilsvarende rettssak som omhandler rettigheter til en joik som er brukt til kommersiell låtbruk. Men selv om dette vil være et fremmed tema, kan ikke den norske domstolen forkaste en slik sak av den grunn.

Utfallet i rettsaken vil ikke Biti som jurist anslå.

– På dette tidspunktet vil jeg ikke anslå noe som helst, i og med at jeg ikke har sett nærmere på saken, avslutter Biti.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK