Hopp til innhold

Pengerot i samisk homonettverk

Ingen aktivitet i samisk homonettverk på grunn av manglende regnskap og pengekluss.

Homofile

Illustrasjon: Det seksfargede regnbueflagget er det mest kjente internasjonale symbolet for homofile og lesbiske, men i Sápmi vaier ikke dette flagget så ofte mer.

Foto: Hallgren, Magnus / Scanpix

Lemet Ánde Stueng

Lemet Ánde Stueng mener at det er et stort behov for et fungerende samisk homonettverk.

Foto: Marit Sofie Holmestrand

– Jeg vet at det er mange samiske lesbiske og homofile som savner det arbeidet som var påbegynt i nettverket, sier Lemet Ánde Stueng, medlem i «Nettverk for homofile og lesbiske samer» (LHS).

I 2008 var Stueng en av de unge samiske homofile som reiste rundt på samiske festivaler om sommeren for å informere og snakke om det å være åpen samisk homofil.

Informasjonskampanjen som ble arrangert av LHS, ble støttet av Sametinget med nesten en halv million kroner, nærmere bestemt 480.000 kroner.

Bevilgningen vakte stor oppmerksomhet også i riksmedia, da nettverket ikke kunne dokumentere medlemstall, annet enn ett medlem - nemlig lederen selv .

Vil ha regnskap – eller pengene tilbake

«Nettverk for homofile og lesbiske samer» har fått utbetalt 180.000 kroner av disse som likestillingsmidler. Men så lenge nettverket ikke har sendt inn verken regnskap eller rapport om pengebruken, har Sametinget valgt å ikke betale ut de resterende 300.000 kronene til LHS.

Vibeke Larsen

Rådsmedlem Vibeke Larsen ber nettverket om å sende inn godkjent regnskap.

Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

Sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen synes hele situasjonen er lei, og ønsker å gi det samiske homonettverket enda en sjanse til å rette opp i saken.

Men dersom det ikke skjer, må også den utbetalte støtten på 180.000 kroner som ikke er regnskapsført, betales tilbake til Sametinget.

– Dersom vi får inn et regnskap eller en delrapportering som viser at midlene er brukt i forhold til det som var oppgitt, så vil vi godta det. Vi plages imidlertid med å få opprettet kontakt med nettverket, sier Larsen.

Leder Risten Ravna Heatta i LHS ønsker ikke å la seg intervjue eller å gi en kommentar til denne saken på grunn av sykdom, opplyser hun til NRK.

Gjenopprette aktivitet

Risten Ravna Heatta

Leder Risten Ravna Heatta i LHS ønsker ikke å kommentere saken.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Nettverksmedlem Lemet Ánde Stueng ønsker å få til et møte med leder Risten Ravna Heatta så snart som mulig for å forsøke å gjenopprette aktiviteten i nettverket. Han mener at det er et stort behov for et eget samisk homonettverk.

Situasjonen i dag er at alle dokumenter er i hendene på én person i nettverket, og da er det lett at aktiviteten stanser opp, mener Stueng.

– Vi må snakke åpent og ærlig om den situasjonen vi er kommet i. Jeg forventer at vi som voksne mennesker kan samles rundt bordet for å få nettverket til å fungere igjen, slik som intensjonen var fra begynnelsen av, sier Stueng.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.