Hopp til innhold

Fraråder lokalbegrensning

– Det er ikke lokalbefolkningen, men turister som må begrense sitt fiske i Tanaelva, mener varaordføreren i Tana, Hartvik Hansen.

Tanalaks

– Den elvesamiske kulturen kan bli ødelagt, dersom det tradisjonelle fisket blir utsatt for ytterligere begrensninger, mener varaordfører Hartvik Hansen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hartvik Hansen

– Begrsningen må gjelde kun turistfisket, mener varaordføreren i Tana, Hartvik Hansen (Felleslista)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han er uenig med miljøvernministeren Erik Solheim (SV) som mener at en verdens visktigste lakseproduserende vassdrag, er i krise.

– Hvis man skal få tilbake den store, gode stammen av laks som var i Tana i tidligere tider, så kommer vi ikke utenom at alle må redusere, sa Solheim da han møtte de finske myndighetene 8. november i år.

På dette møtet ble Finland og Norge enig om å fortsetter forhandlingene i januar om ny avtale om fellesforskrifter for fisket i Tanavassdraget.

Både før og etter møtet understreket Solheim at redusering av fisket må
skje på en rettferdig måte.

Miljøvernminister Erik Solheim

– Alle må ta ansvar og begrense sitt fiske, mener miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Foto: Johansen, Erik / Scanpix

– Ingen skal føle at de lider, mens andre ikke tar sin del av byrden, sa Solheim.

Varaordfører Hartvik Hansen mener at det blir helt galt dersom lokale fiskere også må begrense sitt fiske.

– Hadde jeg hadde vært rettighetshaver, ville jeg aldri i verden ha godtatt flere begrensninger, svarer Hansen.

– Garnfiskere er jo allerede utsatt for en naturlig begrensning. Statistikken viser at det blir stadig færre og færre som driver med stengsels- og drivgarnsfiske i Tanaelva, forklarer Hansen. Og legger til:

– Dersom lokale fiskere vil fortsette den frivillige begrensningen, så synes jeg det er helt greit. Men da må de gis muligheter for erstatning.

Ifølge gjeldende overenskomst (1989) mellom Norge og Finland, kan garnfisket foregå kun tre døgn i uka. Fisket med garnredskaper er tillatt fra mandag klokken 18.00 til torsdag klokken 18.00.

– Dersom de skal bli utsatt for ytterligere begrensninger, blir det ingenting igjen av dette tradisjonelle fisket.

– Ødelegger den elvesamiske kulturen

Varaordføreren i Tana mener at også lokale stangfiskere bør bli fredet for begrensinger.

– De har ikke en eneste time mer å gi. Lokale stangfiskere på norsk side utgjør bare en liten del av den totale fangsten i vassdraget, påstår Hansen.

Stangfisket kan foregå i alle ukedager, unntatt fra søndag klokken 18.00 til mandag klokken 18.00.

Men varaordføreren advarer å regulere fisket så mye at det kan gå utover den elvesamiske kulturen.

– Vi må ikke glemme, at laksefisket er en viktig årsak til at folk har bosatt seg i Tanadalen, forklarer Hansen.

Også i de nye forskriftene om lokalforvaltning, blir det understreket at vassdraget skal tjene som naturgrunnlag for bosetting og samisk kulturutøvelse.

– Turistene utgjør trusselen

– Både forskere og norske myndigheter mener at fisketrykket er for stort i Tanavassdraget. Hvis de lokale fiskere er uskyldige, hvem er da som utgjør trusselen?

– Turistfisket i august måned. Laksen er svært villig til å bite da. Dette har flere og flere tilreisende fiskere, spesielt på finsk side, oppdaget, svarer Hansen.

I dag er det ingen begrensninger på hvor mye turister kan fiske i elva.

– Dette må vi gjøre noe med. Reguleringene kan for eksempel skje slik at de ikke skal få anledning til å fange flere enn en laks per døgn, råder Hansen.

Han påstår at fiskeutøvelsen i Tanavassdraget har endret karakter de siste 20 årene. Samlet har endringen ført til økt fisketrykk fra tilreisende fiske i perioden.

Tall fra Fylkesmannen i Finnmark, viser at finske tilreisendes andel i hele Tanavassdraget har i gjennomsnitt for perioden 1972-2010 ligget på 19 prosent, mens de siste årene har den vært 26-30 prosent.

Vil ikke vise forhandlingskortene

Miljøvernminister Erik Solheim vil ikke si noe om hvilke konkrete forslag Norge vil fremme når de igjen møtes til forhandlinger med Finland i januar neste år.

– Ikke noe er bestemt på forhånd. Men vi har et godt klima for forhandlingene, svarer Solheim.

Før han går til forhandlingsbordet med finnene, vil han ha konsultasjoner med Sametinget og andre interessenter.

Solheim mener at alle vil få redusert sin posisjon dersom uttaket i Tanvassdraget ikke blir redusert snarest.

– Målet med reguleringene er at det skal så bli så mye fisk at det er nok til alle, både til turister og fastboende, forklarer Solheim.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK