Han er uenig med miljøvernministeren Erik Solheim (SV) som mener at en verdens visktigste lakseproduserende vassdrag, er i krise.
– Hvis man skal få tilbake den store, gode stammen av laks som var i Tana i tidligere tider, så kommer vi ikke utenom at alle må redusere, sa Solheim da han møtte de finske myndighetene 8. november i år.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
På dette møtet ble Finland og Norge enig om å fortsetter forhandlingene i januar om ny avtale om fellesforskrifter for fisket i Tanavassdraget.
Både før og etter møtet understreket Solheim at redusering av fisket må
skje på en rettferdig måte.
– Ingen skal føle at de lider, mens andre ikke tar sin del av byrden, sa Solheim.
Varaordfører Hartvik Hansen mener at det blir helt galt dersom lokale fiskere også må begrense sitt fiske.
– Hadde jeg hadde vært rettighetshaver, ville jeg aldri i verden ha godtatt flere begrensninger, svarer Hansen.
– Garnfiskere er jo allerede utsatt for en naturlig begrensning. Statistikken viser at det blir stadig færre og færre som driver med stengsels- og drivgarnsfiske i Tanaelva, forklarer Hansen. Og legger til:
– Dersom lokale fiskere vil fortsette den frivillige begrensningen, så synes jeg det er helt greit. Men da må de gis muligheter for erstatning.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Ifølge gjeldende overenskomst (1989) mellom Norge og Finland, kan garnfisket foregå kun tre døgn i uka. Fisket med garnredskaper er tillatt fra mandag klokken 18.00 til torsdag klokken 18.00.
– Dersom de skal bli utsatt for ytterligere begrensninger, blir det ingenting igjen av dette tradisjonelle fisket.
– Ødelegger den elvesamiske kulturen
Varaordføreren i Tana mener at også lokale stangfiskere bør bli fredet for begrensinger.
– De har ikke en eneste time mer å gi. Lokale stangfiskere på norsk side utgjør bare en liten del av den totale fangsten i vassdraget, påstår Hansen.
Stangfisket kan foregå i alle ukedager, unntatt fra søndag klokken 18.00 til mandag klokken 18.00.
Men varaordføreren advarer å regulere fisket så mye at det kan gå utover den elvesamiske kulturen.
– Vi må ikke glemme, at laksefisket er en viktig årsak til at folk har bosatt seg i Tanadalen, forklarer Hansen.
Også i de nye forskriftene om lokalforvaltning, blir det understreket at vassdraget skal tjene som naturgrunnlag for bosetting og samisk kulturutøvelse.
– Turistene utgjør trusselen
– Både forskere og norske myndigheter mener at fisketrykket er for stort i Tanavassdraget. Hvis de lokale fiskere er uskyldige, hvem er da som utgjør trusselen?
– Turistfisket i august måned. Laksen er svært villig til å bite da. Dette har flere og flere tilreisende fiskere, spesielt på finsk side, oppdaget, svarer Hansen.
I dag er det ingen begrensninger på hvor mye turister kan fiske i elva.
– Dette må vi gjøre noe med. Reguleringene kan for eksempel skje slik at de ikke skal få anledning til å fange flere enn en laks per døgn, råder Hansen.
Han påstår at fiskeutøvelsen i Tanavassdraget har endret karakter de siste 20 årene. Samlet har endringen ført til økt fisketrykk fra tilreisende fiske i perioden.
Tall fra Fylkesmannen i Finnmark, viser at finske tilreisendes andel i hele Tanavassdraget har i gjennomsnitt for perioden 1972-2010 ligget på 19 prosent, mens de siste årene har den vært 26-30 prosent.
Vil ikke vise forhandlingskortene
Miljøvernminister Erik Solheim vil ikke si noe om hvilke konkrete forslag Norge vil fremme når de igjen møtes til forhandlinger med Finland i januar neste år.
– Ikke noe er bestemt på forhånd. Men vi har et godt klima for forhandlingene, svarer Solheim.
Før han går til forhandlingsbordet med finnene, vil han ha konsultasjoner med Sametinget og andre interessenter.
Solheim mener at alle vil få redusert sin posisjon dersom uttaket i Tanvassdraget ikke blir redusert snarest.
– Målet med reguleringene er at det skal så bli så mye fisk at det er nok til alle, både til turister og fastboende, forklarer Solheim.