Hopp til innhold

Mobiliserer styrkene

Fremtiden til Samisk hus i Oslo har lenge hengt i en tynn tråd. Nå maner lederen Arve Nordland til dugnadsarbeid, hvor han mener både Sametinget, det samiske folket og myndighetene skal bidra for å oppgradere tilbudet til Oslo-samene.

Arve Nordland

Lederen i Samisk hus i Oslo, Arve Nordland gir ikke opp på grunn av manglende finansieringer.

Foto: Privat

Om en måned utgår leieavtalen med huseier Entra Eiendom AS. Foreløpig uteblir pengestøtten til videre drift, og dermed kan foreningen bokstavelig talt havne på gata.

I et forsøk på å få driften til å gå rundt og samtidig realisere drømmen om et eget samisk kuturhus i Oslo , inviterer den nye lederen med styret i ryggen flere aktører til et folkemøte torsdagskveld kl 19.00 på samisk hus.

– Vi ser at vi er nødt til å skape en allianse, og i den forbindelse skal vi nå på torsdag ha et åpent folkemøte her på Samisk hus. Vi har invitert alle samer i Osloregionen, samt sametingsrådet, og andre politiske partier i Sametinget. Også Akershus fylkeskommune og Oslo kommune er invitert. Vi håper også at den samiske barnehagen her i Oslo kommer, og Kampen skole. Også de som driver med samisk næringsvirksomhet her i hovedstaden er hjertelig velkommen.

Hvorfor er det så viktig å skape en ny allianse?

Det er viktig for vi må vise hvilket potensiale vi har med et samisk hus i Norges hovedstad. Slik som det har vært til nå er det tre politiske partier som står bak foreningen Samisk Hus. Skal vi kunne legitimisere et ambisiøst prosjekt med et nytt Samisk hus, så er vi avhenig av å skape en allianse av alle som kan være med å skape en ny type produksjon i Samisk hus som det tidligere har vært mangel på.

– Vi burde for eksempel være i stand til å fungere som et informasjonssenter, samt være en pedagogisk plattform hvor vi kan tilby undervisning og kursing knyttet til det samiske. Og det vil koste penger, sier Nordland.

Sametinget, kommer dere?

Etter det NRK erfarer har NSR bekreftet overfor Nordal at de kommer, de andre har enda ikke latt høre fra seg. Sametingsråd Vibeke Larsen, som jobber med kulturspørsmål på sametinget er for tiden bortsreist og kunne ikke bekrefte om Sametinget stiller på møtet.

Johan Vasara

Sametingsrådgiveren Johan Vasara reise til torsdagens folkemøtet i Oslo.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Sametingsrådets utsending til møtet blir Johan Vasara.

–Misjonen min blir for det første å bli bedre kjent med saken, og høre på hvilke tanker de har i Oslo. På nåværende tidspunkt er det umulig for meg å love bort noe finansiering. Det jeg imidlertid kan si er at vi har registrert at engasjementet blant Oslo-samene er stort, og det er bra.

–Vi håper på å oppnå formålet med møtet, nemlig legge et politisk press på Sametinget til å ta skjeen i sin egen munn og gjøre noen tiltak. Samtidig vil vi vise Oslo kommune og Akershus fylkeskommune at noe mer må gjøres her i Oslo, sier Arve Nordland.

Ble til en stiftelse

Etter at det ble kjent at Samisk hus slet økonomisk, med bl.a utestående husleie på minst 90.000 kr, gjorde styreleder Nordland noen tiltak. Tidligere år har også foreningen slitt med kluss i regnskapet .

Som et ledd i å komme seg unna dagens situasjon vedtok styret å bli til en stiftelse.

Sametinget er en del av stiftelsen, men myndighetene ga blankt nei da forespørselen kom.

Statssekretær Tone Toften

Statssektretær Tone Toften.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– De statlige midlene til samiske kulturhus kanaliseres via rammebetingelser som vi bevilger til Sametinget. Det vanligste er at samiske kulturhus finansieres gjennom samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, og Sametinget, sa statssekretær Tone Toften i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Dette har Nordland forståelse for, og er nå i dialog med andre departementer.

– Vi mener klart at dette er og forblir et statlig ansvar også. Sametinget har ikke mulighet til å dekke alt alene, og derfor er vi også nå i kontakt med andre departementer for å se på mulighetene til dette.

Også Oslo kommune vil fortsette å bevilge det samme beløpet som tidligere, til tross for at de ikke er med i stiftelsen.

Guldal ođasášši maid Siv Eli Vuolab fuolahii.


Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.