Hopp til innhold

– Det går framover

Issát Ánde Jovnna Eira (19) er tilbake på beina. Han hoppet utfor en syv meter høg skrent for å redde livet sitt på Utøya.

Issát Ánde Jovnna Eira

– Et av skuddene streifet hånden min da jeg løp fra terroristen, forteller Issát Ánde Jovnna.

Foto: Tor Mahtte Eira Mathisen, NRK

Issát Ánde Jovnna er lokallagleder for AUF Karasjok. For ham har politikk og demokrati bare blitt enda viktigere etter Utøya. Og han skal definitivt tilbake.

– Mamma har fortalt meg at det aller første jeg sa da jeg kom hjem, var: "Jeg skal tilbake til Utøya!"

– Ville ramme de verdiene vi tror på

Lokallagslederen er fortsatt like aktiv i AUF, og han vil ikke la terroristen lykkes med sitt mål om å ramme det politiske engasjementet:

– Han ville ramme de verdiene vi tror på, og det skal han ikke klare. Derfor synes jeg det er viktig å fortsette med å være aktiv, og jobbe for demokratiet. Mitt engasjement er derfor bare blitt sterkere etter alt som har hendt.

– Det blir nok litt rart i fylkeslaget hvor fire stykker er borte. De fire var veldig aktive, men vi må bare videre. Vi må bare jobbe videre med sakene de som omkom brente for, sier lokallagslederen fra Karasjok.

– Han kom inn bakdøren

Issát Ánde Jovnna forteller han sto utenfor kiosken og snakket med andre ungdommer, da dramaet begynte på Utøya. Det store samtaletemaet var eksplosjonen i Regjeringskvartalet:

– Det var veldig kaotisk da det hele startet, og jeg løp inn i bygget og trodde det var et trygt sted. Men da han kom inn bakdøren, løp jeg ut, gjennom skogen og ned til vannkanten.

Video Pressekonferanse fra Utøya

Som lokallagleder reiste Issát Ánde Jovnna en dag tidligere enn de andre AUFerne fra Karasjok til Utøya denne sommeren.

Foto: Nyhetsspiller

– Kjente igjen stemmen hans

Ved vannkanten la han stille sammen med omtrent 20 andre ungdommer, men etterhvert måtte de fortsette videre:

– Skuddene begynte å nærme seg, så vi løp videre rundt øya. Lenge gjemte vi oss ved noen klipper, men da han også kom dit og begynte å skyte, måtte jeg bare hoppe for å komme meg unna.

– Det var syv meter ned, og jeg skadet kneet mitt.

– Jeg svømte et stykke bortover, så gikk jeg på land igjen og gjemte meg i noen busker. Da han kom dit , kjente jeg ham igjen på stemmen, men jeg husker ikke lengre hva han sa. Og da la jeg på svøm igjen.

– Jeg la meg i ro i vannet og lå der til han gikk videre, der ble vi etterhvert plukket opp av en båt og ble fraktet til land.

– Jeg er den samme som før



Issát Ánde Jovnna forteller at han stort sett er den samme personen nå, som den han var før Utøya:

– Jeg har nok forandret meg litt på et vis, men egentlig ikke så mye. Det er på grunn av at jeg har tenkt at jeg ikke skal la dette forandre meg som person så mye. Men jeg merker jeg er blitt litt mer skeptisk til ting, og en mer forsiktig person.

–Jeg vil at alt skal bli som det var før. Vi skal gå videre, men aldri glemme, sier Issát Ánde Jovnna eira til NRK Sápmi.

Hør Issát Ánde`s historie:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK