Hopp til innhold

Skandalebygg ennå ikke i bruk

42 millioner kroners bygget til Østsamisk museum i Neiden sto ferdig for tre år siden, men er ennå ikke åpnet.

Østsamisk Museum i Neiden

Østsamisk museum har utviklet til å bli et skikkelig skandaleprosjekt.

Foto: Østsamisk museum

– Det er jo en tragedie og en skandale at at de ennå ikke har klart å få åpnet Østsamisk museum, sier sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Larsen skal i dag møte Statsbygg for å diskutere status for skandaleprosjektet.

Offisiell åpning utsatt flere ganger

Selve bygget til Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger sto ferdig i november 2008, men det er fortsatt ikke full aktivitet der. Byggeprosjektet kostet 42 millioner kroner, men problemer med blant annet vannlekkasje fra taket, el-skap utsatt for støv og sprinkelanlegget har ført til at bygget ikke er blitt godkjent til full bruk. Hele 43 avvik er meldt til Kulturdepartementet .

Sametingsrådets medlem, Vibeke Larsen.

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Harrieth Aira / NRK

Grunnsteinen ble lagt 22. august 2007 og bygget til Østsamisk museum skulle etter de opprinnelige planene blitt offisielt åpnet allerede for snart tre år siden. Den offisielle åpningen har imidlertid blitt utsatt flere ganger blant annet fordi bygget ikke er godkjent i henhold til brannforskriftene.

Senest i januar i år lovte statsbygg at museet skal åpnes for fullt til våren .

– Bygget kan være ferdig med dette sprinkelanlegget i løpet av våren, fortrinnsvis i mai/juni, lovte sivilarkitekt Arne Blix i Statsbygg til NRK 17. januar 2011. Snart et år etter dette løftet er bygget ennå ikke klar til bruk.

I brannforskriftene kreves det blant annet et sprinkelanlegg, det vil si noen rør i taket hvor det skal sprutes ut vann hvis det begynner å brenne. Problemet ved Østsamisk museum i Neiden er at vanntrykket er altfor dårlig.

– Åpningsdatoen er det ikke opp til oss å sette. Det må museumsstiftelsen og museet sette, men jeg tror jeg kan garantere at bygget skal stå ferdig i mai/juni, lovte Blix i januar i år.

– Byggeentreprenøren gikk konkurs

Blix forklarer at uheldige omstendigheter har ført til problemer med ferdigstillelsen av bygget. Et av problemene er at byggeentreprenøren som skulle stå for selve byggingen gikk konkurs. Blix beklager imidlertid at det har vært så liten fremdrift i sluttfasen av prosjektet.

– Jeg synes at det er uheldig at det har tatt så lang tid. Det skal jeg være den første til å innrømme, sier Blix.

Sametingsråd Vibeke Larsen tror at noen av problemene kommer av at bygget har stått ubrukt så lenge. Nå håper hun virkelig at bygget skal kunne åpnes til neste år.

– En del av de skadene som er på bygget har nok kommet nettopp av at bygget ikke er tatt i bruk. Jeg har et optimistisk håp om at vi skal få bygget klart til åpning til neste år, sier en optimistisk Vibeke Larsen.

Honna Havas

Museumsbestyrer Honna Havas.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Museumsbestyrer Honna Havas mener at det hele er veldig trist, men hun nekter å bruke ordet skandale.

– Vi er veldig lei av det hele fordi situasjonen er veldig vanskelig for museet, sier Honna Havas.

Dette har sametingsråd Vibeke Larsen full forståelse for.

– Så mye plager som de har hatt opp gjennom årene, er det ikke vanskelig å forstå at hun er frustrert, sier Larsen.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK