Hopp til innhold

– Skjemmes nesten av å være norsk

Lederen i Fjordfiskernes forening sier det er svært skremmende at smittsom lakseanemi nå også er blitt påvist på villaks i Canada.

Fisk med ILA-virus

Slik ser en yngel av atlanterhavslaks ut når den er smittet med smittsom lakseanemi (ILA).

Foto: Trygve Thomas Poppe/Veterinær / NRK

Tor Mikkola

Tor Mikkola.

Foto: Thor Thrane / NRK

– Det er virkelig trasig. Når man vet konsekvensene av sånne sykdommer, når det kommer ut i naturen, så er det kjempealvorlig. Jeg synes det er ille at det er store norske oppdrettsgiganter i det området som kan være skyld i det, sier Tor Mikkola, leder i Fjordforskernes forening.

For drøye to uker siden kom nyheten om at smittsom lakseanemi for første gang er påvist på villaks i Stillehavskysten i Canada. Det dødelige lakseviruset hadde til da bare blitt påvist i Atlanterhavet nær lakseoppdrettsanlegg i land som Norge og Skottland. For fire år siden ble smittsom lakseanemi også påvist i Chile for første gang og der førte viruset til at millioner av fisk døde.

De norske oppdrettsgigantene Marine Harvest, Grieg og Cermaq er blant de største aktørene i oppdrettsmarkedet i Vestkysten av Canada. Den årlige omsetningen i bransjen er på 250 millioner dollar og rundt 3.000 mennesker er ansatt i den canadiske lakseoppdrettsnæringen.

– Næringen har overhode ikke tatt smittefaren seriøst. De har plassert oppdrettsanlegg altfor tett opp til lakseelver og i områder hvor laksen vandrer. Dessuten det å drive i åpne anlegg i det hele tatt, er ikke forsvarlig, påpeker Mikkola.

– Antallet lakseyngel begynte å gå ned

Smittsom eller infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og smittsom virussjukdom på fisk. ILA-viruset er beslektet med influensavirus, men det gir ikke sykdom hos varmblodige dyr og mennesker. I Norge er sjukdommen hittil bare påvist hos atlantisk laks.

17. oktober 2011 meldte forskere i British Columbia at virussykdommen for første gang var påvist i det nordlige Stillehavet på Sockeye-laksen, som er en av de opprinnelige lakseslagene i disse havområdene.

– Vi er her for å fortelle at det nå er påvist et farlig virus i våre områder, fortalte professor Rick Routledge i følge Global News .

Oppdrettsanlegg der viruset er blitt påvist har i løpet av de siste tiårene mistet mer enn 70 prosent av laksen i merdene, men ble først i år påvist i den amerikanske vestkysten.

Sockeye laks

Det er Sockeye-laksen som er angrepet av smittsom lakseanemi.

Foto: Gary Stewart / Ap

Forskere ved Simon Fraser University opplyser til New York Times at viruset er påvist blant to av 48 lakseyngel i en Sockeye-forskning, som er gjennomført i Rivers Inlet området i kysten av British Columbia.

Forskningen ble satt i gang etter at antallet lakseyngel hadde begynt å gå ned.

– Dette er en farlig sykdom som betyr høy laksedødlighet, forklarer Rick Routledge.

Urfolk vil ha bort oppdrettsanleggene

For fire år siden ble smittsom lakseanemi påvist i lakseanlegg i Chile. Dat ble det også påvist at smitten kom fra lakserogn som kom fra Norge.

Chief Bob Chamberlin

Chief Bob Chamberlin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Urfolkene i British Columbia, som kaller seg for First Nations, har i årevis kjempet mot lakseoppdrettsnæringen. De mener at det ikke hører noen steder hjemme at man skal drive med oppdrett av atlanterhavslaks ved Stillehavet og at næringen er en stor trussel for villaksen i området.

– Lakseoppdrettsanleggene skal bort fra våre områder og de skal fjernes nå, krever Chief Bob Chamberlin. Han jobber i felleskontoret for indianerledere i British Columbia i Vancouver, Union of British Columbia Indian Chiefs.

Tor Mikkola er enig med de canadiske urfolkene i at atlanterhavslaksen og de norske oppdrettsanleggene er en trussel for villaksen og urfolkskulturen i British Columbia.

Kongekrabbefiske

Tor Mikkola mener at den norske laksen er like fremmed for Stillehavskysten som det kongekrabben er for Finnmarkskysten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er jo alvorlig at man innfører en fremmed art i et område og man aner ikke konsekvensene av det. Hvis det hadde vært 100 prosent rømningssikkert, så hadde det kanskje vært greit. Slik som det er nå er det stor rømningsfare og fare for at oppdrettslaksen forplanter seg med villaksen i området. Vi kan jo sammenligne med hvordan kongekrabben er kommet itl Finnmarkskysten. Det er jo også en fremmed art og har fått store konsekvenser for biologien langs kysten, forklarer Mikkola.

– Vi har fått oss et europeisk problem

Marinbiologen Alexandra Morton er mest kjent for sine 30 års studier av hvitval i Broughton Archipelago i British Columbia. Det er også i dette området de fleste lakseanleggene befinner seg. Siden 1990-årene har Morton viet sitt liv til å studere påvirkningen av lakseoppdrett på villaksen.

Alexandra Morton

Marinbiolog Alexandra Morton.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Lakseoppdrett er et er et europeisk problem som er brakt til oss. Jeg kan aldri tenke meg en annen konklusjon enn at det nye viruset, som er oppdaget her, har noen annen opprinnelse oppdrettslaks fra Atlanterhavet, sier Morton.

Fiskepatologen Dr. Gary Marty er ansatt av næringen, og han er ikke helt enig med Morton i at man allerede nå kan slå fast opprinnelsen til det smittbare viruset.

– Vi kan ikke helt tilbakevise teorien, men vi kontrollerer 600-800 oppdrettslaks i året. Dette er laks som er funnet død i anleggene. Hvis disse hadde hatt smittsom lakseanemi, så hadde vi kunnet påvise det. Imidlertid viser våre prøver at det ikke er blitt funnet spor av et slikt virus, understreker Marty.

Sjølaksefisker Tor Mikkola mener at funnet av smittsom lakseanemi i villaksen på den andre siden av jordkloden nå må få følger for forvaltningen av lakseoppdrettsnæringen i Norge og det bør også stilles strengere krav til norske selskap som opererer i utlandet.

– Man kan ikke tillate at et norsk firma utøver et slikt press på i andre områder av verden. Dertfor må de enten legge ned der borte eller så må de begynne å drive oppdrett i lukkede anlegg. Vi har også kjempet for å få stengt anlegg, som er til hinder for oss som urfolk, men det er klart at når et stort selskap kommer fra Norge og fortrenger næringen til urfolk på den andre siden av jordkloden, så skjemmes man nesten over å være norsk, sier Mikkola.

Korte nyheter