Fem klasser i et klasserom

– Hadde ikke det vært på tide å etablere en ny samisk skole i Tromsø?

Det sier fagleder og koordinator for de samiske lærerne i Tromsø kommune Ina Beate Somby, som drømmer om sameskolen.

Prestvannet skole har ansvaret for samiskopplæring i Tromsø kommune.

Pr dags dato finnes det ingen byer i Nord-Norge som har en egen samisk grunnskole. Selv om flere og flere samer flytter inn i byene

Hør på Sombys drøm på nordsamisk, og hva sametingets visepresident Laila Susanne Vars mener om hennes drøm.

Rekordmange førsteklassinger

I høst begynte hele 13 nye samiske førsteklassinger ved Prestvannet grunnskole i Tromsø. Det er over fire ganger mer enn fjorårets kull på tre elever.

– Det er veldig gledelig med så mange nye elever, men dette gir oss en utfordring, da vi sliter med lite plass i skolen, sier Somby.

Klasserommet deles av samisk første- og andreklasse, som er slått sammen. Tredje-, fjerde klasse, og norsk tredjeklasse.

Til sammen benyttes klasserommet av omtrent 60 elever.

– Jeg synes ikke det er bråk i klasserommet, men av og til bruker jeg å sette hendene slik, hvis det blir for mye støy, sier Ánne Márja.

– Lite plass

Rektor ved Prestvannet skole Judith Martinsen innrømmer at skolen begynner å fylles opp.

– Lærerne sitter som sild i tønne inne på arbeidsrommene. Vi har ikke et eneste møterom på hele skolen, sier hun.

En av årsakene til dette, er at skolen har fått ansvaret for alle samisklærerne i Tromsø kommune.

– Hele skolen er bygd med landskaper, slik at to trinn skal være i lag på et landskap, og i tillegg skal det være et møterom i tilknytning til landskapet. Og når vi får ansvaret for alle samiske læreran i Tromsø kommune, så må de ha arbeidsrom, og da må vi ta grupperommene til elevene, til arbeidsrom for læreran. Det er en av årsakene, sier Martinsen.

Tilbyr øreklokker til elevene

Prestvannet skole tilbyr øreklokker for elevene fra første til tiende trinn.

Selv om man skulle tro at skolen har gjort et tiltak, for å opprettholde ro orden på skole. Er rektoren klar og tydelig at øreklokkene er investert på bakgrunn av en undervisningsmodell.

– Vi har ikke øreklokker på skolen på grunn av bråk. Unger er forskjellige. Noen trenger mer ro enn andre for å kunne konsentrere seg, mens andre trenger ikke det, sier Martinsen.

Hun understreker at det er veldig få elever som benytter seg av øreklokkene. Skolen er strukturert, som gjør at elevene oppfører seg, og dermed oppstår det ikke bråk.

Drømmer om samisk skole

I dag teller prestvannet skole 32 samiske elever fra første til tiende trinn.

Totalt har 63 elever valgt samisk som førstespråk i Tromsø , og 65 elever har valgt samisk som andre språk. Da er Lakselvbukt ikke medregnet, informerer Fagleder Somby.

Ina Beate Somby er fornøyd med dagens samiskopplærings-tilbud i Tromsø, men ser for seg at det kunne blitt bedre.

– Jeg synes vi har gjort en god jobb og ønsker å berømme alle de samiske lærerne. Men det er vanskelig arbeidsforhold for alle lærerne, da Tromsø er ingen liten by, sier Somby.

Prestvannet skole har ansvaret med å sende ut samiske lærere til 20 forskjellige skoler i kommunen, for å gi samisk opplæring to timer i uka.

Oppnår ikke målsetningene

Somby mener at dagens undervisningsmodell setter samisklærerne i en umulig posisjon til å oppnå læreplanens målsetninger.

– Drømmen min er å kunne tilby samisk morsmål for de elevene som velger samisk som førstespråk. Og at de elevene som velger samisk som andrespråk blir tospråklige. Men det er vanskelig å oppnå disse målsetningene med dagens opplæringsmodell, sier Somby.

Ressursskole

Faglederen ønsker å samle alle de 128 samiske elevene til den foreslåtte sameskolen, og gjennomføre språkbad-samlinger.

– Hvis vi hadde fått vår egen sameskole, og samlet alle samisklærerne til skolen. Da ville skolen ha fungert også som et ressursskole, som kunne tilbudt språkbad-samlinger, sier hun.

Hvordan ville språkbad fungert i den nye skolen?

– Det ville vært samlingsbaserte undervisninger i lengre tid i skolen. Men detaljert blir det vanskelig å forklare, da idén er ikke utarbeidet, sier Somby.

– Bruker ikke øreklokker, men...

Som regel bruker ikke førsteklassingen Ánne Márja øreklokkene som skolen tilbyr henne.

– Dersom det skulle bli altfor mye bråk her i klasserommet, da bruker jeg øreklokkene, forklarer førsteklassingen.