Hopp til innhold

Frykter ikke miljøsvineri

Sametingspresident Egil Olli stoler på at gruveselskapene rydder opp etter seg i Finnmark dersom det skulle være nødvendig.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli stoler på mineral- og gruveselskapene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Mineralloven er veldig klar når det gjelder miljøhensyn. Selskapene må også garantere for at de rydder opp ved eventuelle utslipp, sier Egil Olli.

Tidligere denne uka advarte Bernt Nilsen mot gullindustrien som han karakteriserer som «miljøverstinger som raner kommuner for verdier».

– Enorme ødeleggelser

Bernt Nilsen

Bernt Nilsen i Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden sier gullindustrien er en miljøversting, og er skeptisk til etableringen av gullgruve i Kautokeino.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Nilsen er leder av Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden som ble dannet da det ble klart at Sydvaranger gruve skulle slippe kjemikaliet Lilaflot ut i Bøkfjorden i Sør-Varanger.

Bernt Nilsen advarer Kautokeino kommune som står overfor en satsing på gullutvinning i det tidligere gruveområdet Biedjovággi, og sier til NRK at gullindustrien bruker gifter som cyanid og andre kjemikalier for å utvinne gull.

– Det kan gi enorme ødeleggelser, sier Nilsen.

På oppdrag fra gruveselskapet har et konsulentfirma nå lagt frem et forslag til planprogram for gruvedriften i Kautokeino. I rapporten kommer det klart frem at det vil bli utslipp av kjemikalier i naturen.

Bernt Nilsen ber kommunen om å iverksette frittstående utredninger.

Stoler på rapporten

Borer i Biedjovággi

Funnene etter leteboringer i sommer har gitt gode resultater.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Sametingspresidenten er ikke fullt så skeptisk, og sier at miljøaspektet er en selvsagt del av konsekvensanalysene. Egil Olli sier at man fra Sametinget er opptatt av å følge med på utviklingen i Biedjovággi.

I den forbindelse har Sametinget i samarbeid med reindriftsnæringa i området og gruveselskapet Artic Gold AB som ønsker å utvinne gull i Kautokeino, laget en skisse til en arbeidsavtale.

Denne avtalen skal belyse hvordan prosessene og forhandlingene mellom partene vil foregå dersom det blir gruvedrift i Kautokeino.

En del av avtalen handler om mulig forurensning.

– Vi kan ikke godta at gruveselskaper kommer hit for å høste av vår rikdom og det eneste som blir igjen er forurensning. Derfor har vi sagt at lokalmiljøet også skal ha fordeler dersom de ønsker å utnytte våre ressurser, sier Egil Olli.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.