21.10.2014
Maŋimuš ođđasat sámegillii

Kofta faller

Siw Carina Balto (Foto: Faksimile Vi Menn/privat)

Siw Carina Balto (19) poserer toppløs på et skinn i ukens utgave av Vi Menn. – Jeg angrer ikke på noe, sier hun.

Foto: Faksimile Vi Menn/privat

Samejenter ikler seg ikke lenger ti lag med klær.

– Jeg er veldig sporty. Jeg liker å trene, sier Siw Carina Balto - den første samiske kvinnen på forsiden av mannebladet Vi Menn, ifølge bladet selv.

Oppslaget med Balto kommer kort tid etter at sametingsrepresentant Marie Therese Nordsletta Aslaksen har vakt debatt ved å la seg avfotografere med bar rumpe i en frisørreklame etter sigende for å slå et slag mot overdrevent fokus på kropp, vekt, utseende og matinntak.

Ifølge Vi Menn har flere samiske kvinner tatt kontakt før Balto med ønske om å være pinup - og fått nei.

En halv million lesere i Norge bys denne uka på populærvitenskap, bil og båt, krim, jakt og friluftsliv - og en ung samejente.

– Om jeg er den første samiske Vi Menn-piken gjør det meg glad, sier skoleeleven ved Samisk videregående skole i Karasjok.

Sambygdingene Inga Maurstad og Guro Olaussen nøyde seg med å være motemodeller i henholdsvis «Top Model» på TV 3 og i «Frøken Norge»-konkurransen tidligere i år, mens Balto gikk rett på sak og løsnet BH-stroppene.

Hjembygda meldte om utsolgt for utgaven av mannebladet, og Balto sier hun ikke har fått noen negative tilbakemeldinger ennå.

– De sier jeg ser bra ut.

«Det må ha skjedd et brudd i formidlingen av tradisjonelle verdier når det gjelder hvordan man ser på sin kropp og seg selv som kvinne»

May-Lisbeth Myrhaug, Samisk kvinneforum

– Og skulle du få noen kritiske bemerkninger?

– Dette var mitt valg. Jeg vil ikke la samfunnet bestemme hvordan jeg skal være. Jeg vil vise Karasjok at det finnes folk som tør å vise seg fram.

– Har du noe inntrykk av hvordan samer kan se på det?

– Jeg føler nok at enkelte kan si at man rett og slett ser ut som horer hvis man kler seg litt naken.

– Syndig?

– Jeg føler meg ikke så kristen, så jeg ser ikke det som det. Om noen synes det er syndig, er det ikke mitt problem.

– Håper du at andre samiske jenter også gjør som deg?

– Jeg oppfordrer andre samiske jenter til å komme ut av skapet. De skal ikke føle seg presset til noe, men skal heller ikke føle seg innestengt. Jeg har inntrykk av at noen er det. Det kan skyldes familien og oppveksten.

May-Lisbeth Myrhaug, styremedlem i Samisk kvinneforum, er skuffet.

– Jeg har ikke sett bildene, men på generelt grunnlag vil jeg si at det er forkastelig at kvinner lar seg avfotografere for hvilket som helst blad toppløs.

– Ser man på den samiske tradisjonen har det vært slik at man ikke har villet blotte sin kropp. I det samiske samfunnet har man hatt et helt annet forhold til kroppen enn i samfunnet forøvrig. Derfor er det rart å se at det nå er flere og flere som kommer. Det må ha skjedd et brudd i formidlingen av tradisjonelle verdier når det gjelder hvordan man ser på sin kropp og seg selv som kvinne, sier Myrhaug.

Guro Olaussen (Foto: Frøken Norge)

– Samiske jenter har blitt modernisert, sier Frøken Norge-deltager Guro Olaussen (19) fra Karasjok (nederst til høyre i svart undertøy).

Foto: Frøken Norge

– Nakenhet har ikke vært utpreget i det samiske samfunn. Hvis du spør personer i dag på norsk side på femti år og oppover om de noen gang har sett sine foreldre naken, så tror jeg nesten ingen har sett sine foreldre naken, sier Yngve Johansen.

Han skrev hovedfagoppgave på 80-tallet om kroppsøving relatert til miljøbakgrunn blant ungdomsskoleelever i Indre Finnmark.

– Jeg spurte hvor mange ganger de dusjet i løpet av måneden. Det var en ganske stor forskjell mellom det norske og det samiske, spesielt flyttsamiske, miljøet. I flyttsamegruppa var det veldig få som dusjet i forbindelse med gym. De dusjet oftere alene.

Overlege Cecilie Javo ved Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - Psykisk Helsevern har undersøkt forskjeller i foreldrenes holdninger i en doktoravhandling om barneoppdragelse for noen år siden.

– Resultatene når det gjaldt spørsmål om holdninger til det seksuelle er ikke publisert, men jeg har fått noen svar som jeg har analysert på spørsmål om å vise seg naken og å snakke med barna om sex. Da fant jeg at det var en tendens til en mer restriktiv holdning i de samiske familiene enn i familiene som ikke var samiske, sier Javo.

Hun beskriver å vise fram kroppen som seksuell bluferdighet, og tror ikke det finnes forskning knyttet til forskjeller mellom samer og ikke-samer.

– Å vise fram kroppen sin kan for mange bli tolket som veldig usamisk, sier professor Siv Kvernmo ved Universitetet i Tromsø.

Hun mener derimot det ikke er snakk om noen bølge av samisk eksibisjonisme.

– Det samiske samfunn har en stor grad av variasjon fra det veldig tradisjonelle - det du finner tilknyttet reindriftsnæringen og det læstadianske, til det hypermoderne, hvor samisk ungdom bor i Tromsø og bor i Oslo og er del av storsamfunnet. Man kan liksom ikke snakke om en enhetlig gruppe. Samer har like stor grad av variasjon som nordmenn har.

«I det samiske samfunnet har vi hatt, i hvert fall inntil nå eller noen år siden, litt andre kroppsidealer...»

Yngve Johansen, forsker

– Over tid vil samisk ungdom forandre sitt forhold til kropp, i tråd med samfunnet forøvrig. Hvis samfunnet forøvrig får et mer liberalt forhold til kroppen, skal man også forvente at samiske ungdommer gjør det. Kultur i seg selv er aldri statisk og våre holdninger utvikles hele tiden i tråd med omgivelsene, mener Kvernmo.

– Det er så mange som sliter med spiseforstyrrelser i dag, sier sametingsrepresentant Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Aslaksens medvirkning i en annonse for en frisørsalong i hjemkommunen Tana har ikke ført til alljoik blant samiske feminister.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Foto: Iris Egilsdatter)

Marie Therese Nordsletta Aslaksen har stilt opp på flere utfordrende bilder. Hun sier hun vil motarbeide spiseforstyrrelser og slankehysteri.

Foto: Iris Egilsdatter

Gudrun Lindi i Samisk kvinneforum etterlyste kunnskap om seksualiseringens skadevirkning da hun onsdag mottok Finnmark fylkeskommunes likestillings- og mangfoldspris, ifølge avisa Finnmarken.

Aslaksen sier hun vil bidra med sine former. Former har vært normen i Sameland, men kanskje er de på vei ut.

– I det samiske samfunnet har vi hatt, i hvert fall inntil nå eller noen år siden, litt andre kroppsidealer - spesielt blant kvinner - enn dagens ukeblad og magasiner og det som er det vanlige i Norge per i dag, sier Yngve Johansen.

På nittitallet ble elever i Nord-Norge spurt om sitt forhold til kroppen i undersøkelsen «Ung i nord», og Johansen arbeidet som 1. amanuensis ved Samisk høgskole i Kautokeino

– Jeg fant ingen signifikante forskjeller når det gjaldt menn. Det å være utholdende og sterk var viktig, mens selve kroppen hadde egentlig ikke så mye å si. De var veldig fornøyd med seg selv tross at de hadde begynt å bli lett overvektig.

– Det var helt motsatt hos jenter. Da begynte fornøydheten med kroppen å gå ned rundt et kroppsmasseindeks (BMI) på 18 - akkurat grensen mellom normalt og underernært. Kjønnsforskjellene var ganske store når det gjaldt å være fornøyd med egen kropp.

– Men de samiske jentene var mer fornøyd enn de såkalte norske jentene - utfra de kriteriene vi hadde satt på hvem som var samer.

– Hva kan det bety?

– Det kan bety at litt av de gamle kroppsholdningene fantes fremdeles blant ungdom. Man hadde et mer tolerant syn, altså man kunne være mer fyldig. I gamle dager skulle faktisk kvinnen være rund og ha røde kinn.

Inga Maurstad (Foto: TV3)

Inga Maurstad deltok i «Top Model», et reality-program på TV3, og gikk ned tre kilo. – Jeg var sulten hele tiden.

Foto: TV3

– I dag skal du være spinklere og kaste deg på lavkarbotrenden også i Sameland?

– Det går vel den veien. Jeg tror ikke jeg ville ha funnet såvidt store forskjeller i dag som jeg gjorde da når det gjelder jenter. Det skyldes globaliseringen. Den samiske verden er i ferd med å bli ganske lik den norske. På en måte var de gamle idealene sunnere. Man hadde litt større slingringsmonn enn man har i dag.

– En samisk tradisjon som er i ferd med å forsvinne?

– Ja, i dag har vi faktisk ikke bruk for de samme idealene. Kvinnen skulle se ganske bra ut, og det var også mannens fortjeneste, fordi det viste at mannen var i stand til å fø sin kone og antakeligvis resten av familien også. I tidligere tider har vi hørt eksempler på at jenter i de samiske kjerneområdene har hatt en ti-tolv kofter på seg under konfirmasjonen for å se fyldig ut. Å se radmager ut var et tegn på sykdom.

– Jeg ville aldri latt meg avbilde naken i et manneblad, men jeg er opptatt av at folk er forskjellig, og det bor være rom for også det, sier Barbro Hætta-Jacobsen fra Kautokeino.

– Det viktigste er at unge jenter bruker tid på å vurdere om de vil dette. Det er bilder som kan følge deg.

Hætta-Jacobsen ble den første samiske missen da hun kom på tredjeplass i «Miss Norway» og ble Finnmarkskjendis i 1990.

– Vi hadde en bikinivisning, men den var på en måte lukket - bare for dommerne. I selve konkurransen gikk jeg i kofte under kjolevisningen. Jeg er nok litt usikker på om jeg ville ha vist meg på scenen i bikini den gang.

– Jeg hadde nok en helt annen tilnærming enn mange av mine konkurrenter. De hadde meg seg egen sminkør og frisør.

Missedronning (Foto: MARK RENDERS/AFP)

Mens verden har kåret sine skjønnhetsdronninger, har livet på vidda tradisjonelt vært tilkneppet.

Foto: MARK RENDERS/AFP

Siden ble Hætta-Jacobsen politisk rådgiver, varaordfører i Harstad og er i dag kommunelege i samme by.

– Det er kjempemange flotte samiske jenter. Det kan nok være noen som tenker at samiske jenter er korte og har et spesielt utseende, men det er et mangfold. Det er viktig at det kommer fram. Jeg tror mange med meg har vært stolt over både Inga som var med i «Top Model» og Guro i «Frøken Norge».

Gro Merethe Siri fra Karasjok medvirket i en artikkel som journalist og modell for bladet Nye Lek Cocktail på midten av nittitallet. Det falt ikke i god samisk jord.

– Kall det et erotisk magasin eller gjerne porno, sier Siri.

– Bildene simulerte orgasme, og tittelen var «Orgasmens mange ansikter». Bildene var fra halsen og opp. Jeg stilte selv opp som modell fordi jeg var kontrollfreak og ville at artikkelen skulle bli best mulig, sier Siri.

Samtidig var Siri samepolitisk aktiv. Oppslaget ble tatt opp på landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR).

«– Jeg har opp gjennom årene alltid fått positive reaksjoner fra andre samiske kvinner»

Gro Merethe Siri, modell

– Du går utover normen og får storm i et vannglass.

– Det kan virke som vi samer har et eierskap i forhold til hverandre. Vi har en liten privat sfære i det lille samiske samfunnet, hvor alle kjenner hverandre eller vet hvem sine barn det er snakk om. Man har veldig lett for å bli arrestert på det som kan bli oppfattet som kontroversielt. Du møter kanskje dette mer enn i majoritetssamfunnet.

– Jeg har gitt Aslaksen positive tilbakemeldinger for reklamen og synes hun er beintøff og at bildene er artig. Hos meg får hun den samme respekten som før, sier Siri.

Siri tror takhøyden er lavere for kvinner enn for menn i politikken.

– Jeg har opp gjennom årene alltid fått positive reaksjoner fra andre samiske kvinner.

Den samiske sexologen Ingunn Eriksen tror den offentlige nakenheten kanskje er i ferd med å få aksept i det samiske samfunnet.

– Kanskje vi er noen år på etterskudd når det gjelder å vise fram kroppen, sier Eriksen.

– I Oslo har vi stolper med strømpebukser overalt i byen, men i Tana bru er det ikke slik. Det har vært en Vi Menn-jente i Norge hver uke sikkert siden femti-tallet, og nå kommer det en same. Jeg synes damene er tøffe.

Kommentarsystemer er levert av DISQUS. NRK står ikke ansvarlig for misbruk av Disqus gjennom andre installasjoner enn på NRK.

10 siste fra NRK Sápmi

Hvit buffer 2
Mánáid TVHvit buffer

Hvit buffer 2
NRK Sápmi (NRKSapmi) on Twitter
Kommenter på facebook

  • Tips oss
  • Kárášjohka/ Karasjok
  • E-post: samivaktsjef@nrk.no
  • Evenskjer
  • Guovdageaidnu/ Kautokeino
  • Gáivuotna/ Kåfjord
  • Oslo
  • Snoasa/ Snåsa
  • Deatnu/ Tana
  • Tromsa/ Tromsø
  • Divttasvuotna/ Tysfjord