Hopp til innhold

– Forstår ikke kritikken

Sametingsrepresentant Marie Therese Nordsletta Aslaksen trodde ikke at hennes bare rumpe ville føre til så mye oppstyr.

Montasje

Til venstre er faksimilen av reklameannonsen hvor sametingsrepresentant Marie Therese Nordsletta Aslaksen poserer.

Foto: Iris Egilsdatter/Eilif Aslaksen, NRK

Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Sametingsrepresentanten hadde ingen betenkeligheter med å stille opp som lettkledd modell og ville gjort det igjen.

Foto: Marita Valkeinen / Privat

– Jeg må si at jeg ikke hadde forventet så mye bråk og jeg ser fortsatt ikke problemet med det. Jeg forstår ikke kritikken, nakenhet er jo helt naturlig, sier Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Hun er sametingsrepresentant for «Samer bosatt i Sør-Norge», nestleder i møtelederskapet på Sametinget, leder for Sametingets plan- og finanskomité – og nå også modell for frisørsalongen Stars & Bangs i Tana.

I en reklamekampanje poserer 32-åringen med rumpa bar i full offentlighet, noe som har blitt debattert heftig på blant annet sosiale medier de siste ukene.

Noen mener at slike stunt skader Sametingets omdømme, mens andre igjen mener at det er tøft å vise frem naturlige kvinnelige former. Selv har sametingsrepresentanten kun fått positive tilbakemeldinger fra folk.

Ville gjort det igjen

Sametinget har ingen regler som hindrer eller forbyr sametingsrepresentantene i å stille opp som modeller i reklamekampanjer. Møteleder Jarle Jonassen uttalte til avisa Ságat da bildene av Marie Therese Nordsletta Aslaksen ble publisert, at han ikke kom til å blande seg opp i hva representantene gjør på fritiden sin.

Selv har hun heller ingen problemer med dette.

– Jeg tenkte selvfølgelig på min rolle, men jeg så ingen etiske problemer med det. Jeg ser fortsatt ingen problemer med det, og jeg hadde ikke hatt noen problemer med å stille opp på slike bilder igjen, sier hun til NRK Sápmi.

Krenkende eller kvinnefrigjørende?

I forrige uke valgte Samisk KvinneForum å klage inn reklamen til Forbrukerombudet fordi de mener at reklamen er kjønnsdiskriminerende fordi den fremhever kvinnen som et seksualobjekt.

Å vise en bar rumpe er ifølge dem «både krenkende og uverdig overfor spesielt voksne og eldre samer».

Det samme klagebrevet er også sendt til Sametingets president og møteleder.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen ønsket å rette fokus på et sunt kroppsideal ved å våge å stille opp på bilder med rumpa bar. Hun mener at motstanden fra Samisk KvinneForum har motsatt effekt.

– De setter kvinnefrigjøringssaken flere tiår tilbake med dette. Jeg mener at kvinner skal kunne gå lettkledd slik som på dette bilder ned Karl Johan i Oslo uten å bli trakassert eller voldtatt. Da først kan vi snakke om likestilling, sier hun.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen sier at om det er noen som utviser krenkende oppførsel, så er det nettopp de samiske kvinnene som reagerer på reklamebildet.

– De ser ned på meg og forsøker å få meg til å føle meg dum bare fordi jeg har våget å vise frem deler av kroppen min og tatt del i denne reklamen, sier hun.

– Svekker omdømmet

Silje Muotka

NSRs Silje Karine Muotka reagerer ikke på rumpa, men mener at slike stunt kan skade Sametingets omdømme.

Foto: Åse Pulk

Silje Karine Muotka er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR) og er en av dem som har kommentert reklamekampanjen i sin egen blogg.

Muotka skriver blant annet dette i bloggen sin:

«Strategien hvor folkevalgte heller velger å spankulere rundt kledd som om man hadde kveldsjobb utenfor Oslo S fremfor å jobbe gjennom de ordinære politiske kanalene er mildest talt en flau fallitterklæring».

Til NRK Sápmi utdyper Muotka hva hun mener om denne saken.

– Hovedutfordringen her er hvordan man som folkevalgt politiker forvalter sin rolle. Med en slik reklamekampanje tar man også fokuset vekk fra politikk og flytter det over til kropp. Fokuset blir flyttet over til sametingsrepresentantenes utseende, sier Muotka til NRK Sápmi.

Muotka mener at slike saker er med på å svekke omdømmet til Sametinget, spesielt med tanke på tidligere saker der sametingsrepresentanter har jukset med reiseregninger , anmeldt seg selv og lignende.

– Det blir helt feil å sammenligne med meg sametingspolitikere som bryter lover og regler. Jeg har ikke gjort noe annet enn å vise frem en del av rumpa, sier Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Sak for Sametingets talerstol

NSR-representant Silje Karine Muotka er ikke enig i at reklamen som viser rumpa til sin politikerkollega er en kvinnefrigjøringssak eller næringssak.

– Dersom likestilling hadde vært et viktig tema for representantene forventer jeg at slike saker blir tatt opp på Sametingets talerstol. Etter det jeg kjenner til har ingen gjort det hittil i denne perioden. Dette er ingen rosa sløyfe-aksjon, dette er reklame for en frisørsalong, sier hun.

Muotka mener at man som politker dessuten bør være forsiktig med å ta del i reklameoppdrag da man i saker om pengebevilgning i ettertid kan komme til å lure på om sametingsrepresentantene er frie i sine vurderinger.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen understreker overfor NRK Sápmi at hun ikke fikk betalt da hun stilte opp på reklamekampanjen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK