Hopp til innhold

– Oppdrettsnæring trussel mot urfolk

– Lakseoppdrett i sin nåværende form representerer en stor trussel mot urfolksnæringer, sier forsker Steinar Pedersen.

Lakseoppdrett i Musken, Tysfjord

Lakseoppdrett i Musken, Tysfjord

Foto: Sander Andersen / NRK

I forrige uke deltok førsteamanuensis Steinar Pedersen ved Samisk høgskole på en internasjonal konferanse om laks, som ble arrangert i München i Tyskland.

På denne konferansen var fokus spesielt rettet mot lakseoppdrett i forhold til urfolk. Der ble det drøftet hvilke konsekvenser lakseoppdrett kan gi.

– Oppdrett en stor trussel

Pedersen forteller at det på konferansen kom fram at i enkelte sammenhenger har urfolksgrupper i Canada forhandlet med oppdrettsselskap og oppnådd visse fordeler, som for eksempel arbeidsplasser.

Steinar Pedersen

Førsteamanuensis Steinar Pedersen ved Samisk høgskole

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Men det var en ganske felles oppfatning av at lakseoppdrett i sin nåværende form representerer en stor trussel mot urfolksnæringer. Det gjelder i forbindelse med utbredelse av lakselus, rømminger av laks, overføringer av andre sykdommer til villaks og påvirkninger av miljøet.

– Hvor kritisk er situasjonen for villaks i urfolksområder?

– Hvis vi tar utgangspunkt i rapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge, så har man sett på hva som er de største trusselfaktorene for villaks. To av seks faktorer er spredning av lakselus og rømning av laks. Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge, så var det i 2010 registrert 255.000 rømninger fra oppdrettsanlegg. Det forteller litt om dimensjonen i den utviklingen som skjer.

– Må etablere lukkede anlegg

Pedersen sier at med den volumøkningen man har hatt i oppdrettsnæringen, så er det nok flere og flere som mener at hvis utviklingen i framtida skal være bærekraftig, så er det nødvendig å etablere lukkede anlegg, slik at fisken som oppdrettes ikke kommer i kontakt med villfisk eller naturmiljøet.

– Lukkede anlegg vil være den beste sikkerheten for at oppdrettsvirksomheten ikke har negative innvirkninger på villaks, miljø eller annen fisk, mener Pedersen.

– Hva er løsningen i Finnmark?

– Løsningen er prinsipielt den samme i Finnmark. På lang sikt, og for å unngå smitte til ville laksestammer, sjøørret og annen fisk, så er det viktig med andre tiltak enn de vi har i dag for å unngå for eksempel spredning av lakselus. Vi ser at til og med i Finnmark trives lakselusa. Jeg har sett at oppdrettsnæringen har kjørt en annonsekampanje i høst om at lakselusa ikke trives i Finnmark, men de siste forskningsresultater viser at det har vært en sterk økning av lakselus i Finnmark i høst.

Rekordhøye lusetall

Aldri før har det blitt registrert så mye lakselus fra oppdrettsanleggene i Finnmark som i september i år.

Da Mattilsynet gjennomførte en inspeksjon ved Grieg Seafoods anlegg på Steinviknes i Loppa kommune fant de at tilstedeværelsen av lakselus var fem ganger høyere enn tillatt . I en merde var det så mye lus at Mattilsynet slet med å telle. Flere fisk var så skadet av lus at de måtte avlives.

Administrerende direktør Håkon Volden i Grieg Seafoods Finnmark sier de nå har ryddet opp og at de har god kontroll på lusesituasjonen i alle deres anlegg.

– Det er klart at i forhold til de måleparametrene vi har i næringen, så er det uheldig at vi får et stort utbrudd på så kort varsel. Samtidig så har vi full kontroll. Vi har veldig gode kontrollrutiner og veldig gode beredskapsrutiner på dette, sier Volden.

– Myndighetene ba om dette

Fagsjef i Norske Lakseelver mener myndighetene selv har sagt ja til en en eksplosjon av lakselus i Finnmark , ved å tillate mer oppdrett i nord.

Siden 2005 har myndighetene tillatt nær en dobling i antall oppdrettsfisk i fylket, og flere frykter det er en sammenheng mellom økt produksjon og mer lus.

Sterud sier myndighetene kan takke seg selv for luseeksplosjonen, fordi både fiskeriministeren og myndighetene har vært klar over risikoen med å øke produksjonsvolumet.

– Skremmende

Bjarne Johansen, leder i Tana- og omegn sjølaksefiskeforening.

Bjarne Johansen, leder i Tana- og omegn sjølaksefiskeforening.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lederen i Tana og omegn sjølaksefiskeforening Bjarne Johansen deltok også på laksekonferansen i München. Han er skremt over nyheten om lakselus i et oppdrettsanlegg i Loppa.

– Vi ser det med skrekk og gru. Vi har egentlig fryktet det i lengre tid. Nå er det vi har snakket om i flere år blitt påvist. Det er skremmende.

– Hva bør gjøres?

– Utviklingen av oppdrett må stoppes totalt i Nord-Norge. Hvis det skal fortsette, så må det bli landbasert eller lukkede anlegg.

– Synes du ikke at denne næringen har livets rett?

– Jo, absolutt. De nye anleggene som er kommet viser at det ikke er så mye dyrere å drive de.

– Hvilke konsekvenser vil lakselus gi?

– Når kysten blir full av lakselus, så går den på smolten, da dør lakseyngelen som skal ut på havet og vokse og bli stor. Det er på en måte slutten på laksestammen, sier Johansen.

Oppfølgende møte neste år

På konferansen i München ble det avtalt at det neste år skal være et oppfølgende møte om lakseoppdrett i forhold til urfolk. I den forbindelse ble Tana nevnt som en mulig plass hvor møtet kan være.

– Hvis det møtet skal holdes i Norge, vil Tana være et naturlig sted, fordi Tana har noen av de sterkeste laksestammene i hele verden, fordi det fiskes laks både i elv og sjø i Tana og fordi det er en viktig samisk næring, mener Steinar Pedersen.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat