Hopp til innhold

– Porsanger skal ikke være samisk

Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre (H) skal fremover styre Porsanger kommune. Nå vil de melde kommunen ut av forvaltningsområdet for samisk språk.

Thorvald Aspenes og Knut Roger Hansen

Påtroppende varaordfører Thorvald Aspenes (FrP) i samtale med påtroppende ordfører Knut Roger Hansen (H).

Foto: Ođđasat / NRK

Thorvald Aspenes

Thorvald Aspenes (FrP).

Foto: Ođđasat / NRK

– Vi har programfestet det i programmet vårt at vi vil melde Porsanger ut av forvaltningsområdet for samisk språk, og da vil vi selvsagt gjøre det. Vi kommer også til å undersøke hvor mye penger Porsanger kommune bruker til samiske formål, sier den nye varaordføreren i Porsanger, Thorvald Aspenes (FrP).

Samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, og ble iverksatt i 1992. Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle samiske språk ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng.

Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i sameloven.

– Ikke redd for å miste 5,3 millioner kroner

Porsanger ble innlemmet i språkforvaltningsområdet for snart 20 år siden og mottar årlig en støtte på 5,3 millioner kroner, som skal brukes til samiske språkformål.

Ordføreren, Høyres Knut Roger Hansen sier at han ikke frykter det at kommunen vil miste denne støtten.

Leder i Porsanger Høyre/ Sametingsrepresentant Knut Roger Hansen

Påtroppende ordfører Knut Roger Hansen (H).

Foto: Piera Balto / NRK

– Hva jeg vil, det kan man jo diskutere, men kommunen er per i dag en såkalt trespråklig kommune, samisk, norsk og kvensk. Det har kommunestyret vedtatt. Inntil noe annet er vedtatt, så foholder jeg meg til dette vedtaket, sier Hansen.

Den nye ordføreren har heller ikke noen sterke følelser knyttet til om Porsanger i fremtiden ikke lenger skal defineres som samekommune.

– Det er øynene som ser som bestemmer hvordan følelser man har til dette. I denne saken har folk mange forskjellige standpunkt, men jeg er jo fortsatt ordfører i en samekommune, understreker Hansen.

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

Sametingsråd Vibeke Larsen sier det vil være uheldig hvis noen av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk melder seg ut. Hun tror ikke det er økonomien som er den egenlige grunnen.

– De bruker økonomien som en forklaring, men her er det snakk om holdninger. I denne saken vises det helt klart dårlige holdninger mot samer og samisk språk, mener Vibeke Larsen.

Sammelignet sametingspresidenten med Hitler

Varaordfører Thorvald Aspenes gjorde seg bemerket da han 12. februar 2009 i et intervju med avisa Ságat kom med en uttalelse der han sammenlignet sametingspresident Egil Olli med både Adolf Hitler og landssvikeren Vidkun Quisling.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Den nye sameretten er det største landssviket siden Vidkun Quisling og Nasjonal Samling kuppet Norge i 1940. Og når man hører same­tingspresident Egil Olli snakke om «det samiske riket», bruker han samme terminologi som Hitler før andre verdenskrig.»

Mer enn to år senere gikk han ut i media for å beklage sine uttalser .

Sametingspresident Egil Olli mener at FrP må rydde i egne rekker for å få bort slike holdninger.

– Jeg mener Fremskrittspartiet må ta avstand fra denne type retorikk. De bruker den samme retorikken i forhold til innvandrere og samene. Dette er ren skremselspropaganda, og ingen realiteter i den.

Presidenten sier han fortsatt ikke kan ta Hitler- og Quisling-sammenligningen på alvor.

– Dette er er så grovt at det ikke er mulig å si noe om dette, sier han til NRK.

Thorvald Aspenes i Ságat-intervjuet

Skjermdump av Ságat-oppslaget på nett.

Korte nyheter

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Kråvnnåprinssa Haakon gånågisá birra: – Galla måj aktan vuorbástuvvin

    Kråvnnåprinssa Haakon moalget majt ájádallá gå gånågis Harald barggodåjmajt binnet.

    – Galla måj aktan vuorbástuvvin. Dav de buoremus láhkáj tjoavddin. Barggin juohkusin, javllá kråvnnåprinssa NRK:aj.

    Dijstagá ja gasskaváhko lij Kråvnnåprinssa guossen Råmsån, gånnå gånågisá bargodile birra moalgedij.

    Mánnodagá lij gånågis Harald vas ruoptus bargon. Sjattaj skibás Malaysian, ja la skibás læhkám vargga gáktsa vahko.

    Valla gånågisviesso diededij gånågis galgaj binnep bargov dahkat.

    – Gånågis la riek ávon gå la bargon vas. Mij iehtjáda lip nav ávon gå la máhttelis. Ja de viertti sihke álldarav ja lassjánimev vieledit, javllá kråvnnåprinssa Haakon NRK:aj.